Part 30
An-Naba
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Hva snakket de med hverandre om?
(2)
(3) som de er uenige om.
(4) Nei, sannelig skal de få å
vite!
(5) Så sannelig skal de få
å vite!
(6) Har Vi ikke gjort jorden til et leie?
(7) Og fjellene til støttepilarer?
(8) Vi har skapt dere parvis
(9) og gitt dere søvnen til hvile
(10) og gjort natten til en kledning
(11) og dagen til å skaffe en
levemåte.
(12) Over dere har Vi bygget syv solide
himler
(13) og plassert en skinnende lampe,
(14) og Vi lot falle regn fra regntunge
skyer i strømmer,
(15) for derved å frembringe korn og
planter
(16) og bugnende haver.
(17) Dommens dag er fastsatt.
(18) Den dag det støtes i basunen,
og dere kommer i flokker;
(19) når himmelen åpnes og blir
dører,
(20) og fjellene settes i bevegelse og blir
en luftspeiling.
(21) Sannelig, helvete ligger på lur,
(22) et hjem for de oppsetsige.
(23) Der skal de bli gjennom tider,
(24) og der smaker de ingen forfriskende
kjølighet og intet å drikke,
(25) unntatt kokende vann og kloakk,
(26) som en passende belønning.
(27) De så ikke frem til en avregning,
(28) og fornektet trossig Vårt ord.
(29) Alt har Vi opptegnet i en
regnskapsbok.
(30) «Nå kan dere smake! Vi skal bare
øke straffen enda mer.»
(31) De gudfryktige har i vente seierens
sted,
(32) haver og vingårder,
(33) høybarmede, jevngamle jomfruer,
(34) og et fylt beger.
(35) Der hører de verken tomt snakk
eller løgnprat.
(36) Som lønn fra Herren, som gave
og som avregning,
(37) fra Herren over himmel og jord og alt
som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til.
(38) Den dag, da Ånden og englene
står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den
barmhjertige har tillatt, og som taler rett.
(39) Dette er sannhetens dag, og
måtte alle som vil, finne hjem til Herren.
(40) Vi har advart dere mot en overhengende
straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien
til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært
støv!»
An-Naazi'aat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved dem som trekker ut og spenner!
(2) Ved dem som går ivrig frem!
(3) Ved dem som siger frem,
(4) og så tar ledelsen
(5) og tar seg av saken!
(6) Den dag når rystelsen ryster,
(7) og følges av rystelse,
(8) på denne dag vil hjertene banke
(9) og blikkene slås ned.
(10) De sier: «Skal vi bringes tilbake til
det vi var?
(11) Når vi er morkne ben?»
(12) Og de tilføyer: «Det vil
være en retur med tap!»
(13) Men det lyder et eneste skrall,
(14) og så er de lys våkne.
(15) Historien om Moses har vel nådd
deg?
(16) Da Herren ropte til ham i den hellige
dal Tuwa:
(17) «Gå til Farao! Han er oppsetsig!
(18) Og si: ’Ønsker du ikke å
rense deg,
(19) og at jeg leder deg hen til Herren,
så du
(20) Så viste Han ham det
største jærtegnet,
(21) men han forkastet og var ulydig.
(22) Så vendte han ryggen og fjernet
seg raskt,
(23) sammenkalte folk
(24) og sa: «Jeg er deres høyeste
herre.»
(25) Så tok Gud ham fatt med den
hinsidiges og denne verdens straff.
(26) I dette er visselig en lærepenge
for den som har gudsfykt!
(27) Er dere mer krevende å skape,
eller himmelen Han har bygget?
(28) Han hevet opp dens tak og gav den
form,
(29) lot dens natt bli mørk og lot
morgenlyset komme frem.
(30) Så bredte Han jorden ut
(31) og brakte frem av den vann og
grønne enger,
(32) og Han gav fjellene fast feste,
(33) til glede for dere og deres hjorder.
(34) Når så den store
katastrofe inntreffer,
(35) den dag når mennesket kommer i
hu hva han jaget etter,
(36) og helvete bringes frem for alle som
ser,
(37) da skal den som var oppsetsig
(38) og foretrakk jordelivet,
(39) få helvete til herberge.
(40) Men den som fryktet Herrens
maktstilling og nektet seg sine lyster,
(41) – se, paradisets have er herberget.
(42) De spør deg om timen, om
når den kommer.
(43) Hva kan vel du si om dette?
(44) Dens endelige tid beror hos Herren.
(45) Du er bare en advarer for dem som
frykter den.
(46) Den dag de får se den, blir det
som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.
Abasa
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Han rynket pannen og vendte seg bort
(2) fordi den blinde kom til ham.
(3) Men hva vet du, kanskje vil han rense
seg,
(4) eller komme til ettertanke, så
formaningen
(5) Men den som er seg selv nok,
(6) ham tar du vel imot,
(7) skjønt det er ikke ditt ansvar
om han ikke renser seg.
(8) Men den som kommer til deg full av
iver
(9) og frykt,
(10) ham overser du.
(11) Nei sannelig, dette er en
påminnelse,
(12) og den som vil, legger seg den
på minne,
(13) på ærverdige blad,
(14) opphøyde og rene,
(15) ved skriveres hender,
(16) edle og fromme.
(17) Død over mennesket! Hvor
utakknemlig han er!
(18) Av hva har Han vel skapt ham?
(19) Av en sæddråpe har Han
skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
(20) Derpå har Han lagt til rette
hans vei.
(21) Så lar Han ham dø og
bringer ham i graven.
(22) Derpå, når Han vil,
gjenoppvekker Han ham.
(23) Nei, sannelig, han har ikke
utført det Han påla ham!
(24) Så la da mennesket betrakte sin
føde!
(25) Vi har latt vannet strømme
rikelig,
(26) og så laget Vi små
sprekker i jorden.
(27) Og i dem har Vi latt korn vokse,
(28) og vinstokker og grønnsaker,
(29) oliven og palmer
(30) og trefylte haver
(31) og frukt, og fôr,
(32) til glede for dere og deres fe.
(33) Men når drønnet kommer!
(34) På denne dag flyr mannen bort
fra sin bror,
(35) sin mor og sin far,
(36) sin hustru og sine barn.
(37) På denne dag har enhver en sak
som opptar ham fullt.
(38) På denne dag vil det være
ansikter som stråler,
(39) og ler og er fulle av fryd.
(40) På denne dag vil det være
ansikter fylt av støv
(41) og dekket av mørke:
(42) Disse er de vantro, de syndefulle.
At-Takwir
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når solen formørkes,
(2) når stjernene fordunkles,
(3) når fjellene settes i bevegelse,
(4) når kameler som skal føde
forsømmes,
(5) når villdyrene flokker seg,
(6) når havene syder,
(7) når sjelene forenes med
kroppene,
(8) når småpiker som ble
levende begravd spørres,
(9) for hvilken synd de ble drept,
(10) når skriftrullene (regnskapsbøkene)
åpnes,
(11) når himmelen flås vekk,
(12) når det fyres opp i helvete,
(13) når paradiset bringes nær,
(14) da skal enhver få vite hva han
har prestert.
(15) Jeg sverger ved planetene,
(16) de vandrende og forsvinnende stjerner,
(17) ved natten, når den
mørkner,
(18) ved morgenen, når den trekker
pusten:
(19) Dette er sannelig ord fra en nobel
utsending,
(20) med stor makt hos tronens Herre,
(21) fast, adlydt og trofast.
(22) Deres bysbarn er aldeles ikke besatt!
(23) Han har virkelig sett ham ved den
klare horisont!
(24) Han var ikke tilbakeholden når
det gjelder det skjulte!
(25) Det var ikke en forkastet satans ord!
(26) Hvor vil dere da ta veien?
(27) Dette er intet annet enn en formaning
for all verden,
(28) for den av dere som vil holde rett
kurs.
(29) Men dere vil ikke, med mindre Gud, all
verdens Herre, vil.
Al-Infitaar
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når himmelen revner,
(2) når stjernene strøs
utover,
(3) når havene flyter over,
(4) når gravene blir endevendt,
(5) da skal enhver få vite hva han
har utrettet og hva han har forsømt.
(6) Menneske! Hva har forledet deg
vedrørende din høysinnede Herre?
(7) Han som har skapt deg, formet deg og
gitt deg rette proporsjoner
(8) i den skikkelse Han ønsket
å gi deg?
(9) Men sannelig, dere fornekter dommen!
(10) Men over dere er voktere,
(11) ærverdige skrivere
(12) som vel vet hva dere gjør!
(13) De fromme skal være i salighet,
(14) mens de syndefulle skal være i
helvete.
(15) Der skal de brenne på dommens
dag,
(16) og derfra
(17) Hvordan
(18) Hvordan
(19) Den dag da ingen makter å
utrette noe for en annen. Saken ligger denne dag i Guds hånd!
Al-Mutaffifin
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ve dem som snyter!
(2) Som når de tilmåles av
folk, krever fullt mål,
(3) men når de måler ut til
dem eller veier til dem, så snyter de.
(4) Tror ikke disse at de blir
gjenoppvekket
(5) til en svær dag,
(6) den dag da menneskene skal stå
frem for all verdens Herre?
(7) Så sannelig, de syndefulles bok
er i Sidsjin.
(8) Men hvordan kan du vite hva Sidsjin
er?
(9) Det er en fullskreven bok.
(10) Ve dem som holder sannhet for
løgn på denne dag!
(11) Som fornekter dommens dag!
(12) Ingen fornekter den, unntatt enhver
som går over grensen, full av synd.
(13) Når Vårt ord fremleses for
ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»
(14) Nei så sannelig, det de har
bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!
(15) Sannelig, på hin dag skal de
stenges ute fra Herren,
(16) og så skal de havne i helvete.
(17) Så lyder det: «Dette er det dere
fornektet!»
(18) Så sannelig, de frommes bok er i
Illiyun.
(19) Men hvordan kan du vite hva Illiyun
er?
(20) Det er en fullskreven bok,
(21) som de som er Gud nær, bevitner.
(22) De fromme skal visselig være i
lykksalighet.
(23) På hvileleier lar de blikket
streife,
(24) og du ser i deres ansikter i
lykksalighetens glans.
(25) De får forseglet, edel vin
å drikke,
(26) dens segl er moskus, og måtte
alle lengtende lengte etter dette!
(27) Dens blanding er fra Tasnim,
(28) en kilde hvorav de drikker som er Gud
nær.
(29) Sannelig, synderne lo av de troende,
(30) og når de gikk forbi dem,
blunket de til hverandre,
(31) og når de kom hjem til sine egne,
var de glade og fornøyde.
(32) Og når de så dem, sa de:
«Disse er helt på villspor!»
(33) Men de var ikke sendt som voktere over
dem!
(34) Så på denne dag ler de
troende av de vantro,
(35) der de ligger på hvileleier og
lar blikket streife.
(36) Er ikke de vantro blitt
belønnet for det de bedrev?
Al-Inshiqaaq
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når himmelen revner,
(2) adlyder Herren, og er under Hans bud.
(3) Når jorden jevnes ut
(4) og kaster frem det som er i den og
tømmer seg,
(5) adlyder Herren, og er under Hans bud.
(6) Menneske, du strever med kraft henimot
din Herre, og du skal møte Ham.
(7) Hva den angår som får sin
bok levert i høyre hånd,
(8) han får en lett avregning
(9) og vender glad om til sine.
(10) Men hva den angår som får
levert sin bok fra bak ryggen,
(11) han vil rope på
tilintetgjørelse,
(12) og han havner i helvetes ild.
(13) Han levde glad og fornøyd blant
sine
(14) og trodde visselig at han aldri skulle
vende tilbake.
(15) Men nei, Herren hadde ham for
øyet.
(16) Nei, jeg sverger ved
aftenrøden,
(17) ved natten og alt den bærer i
seg,
(18) og ved månen når den er
full!
(19) Dere skal sannelig gå fra
tilstand til tilstand.
(20) Hva er det med dem, at de ikke tror?
(21) Og når Koranen fremleses for dem,
at de ikke faller ned for Gud?
(22) Nei, de som er vantro holder sannhet
for løgn,
(23) og Gud vet best hva de har i seg.
(24) Bebud for dem en smertelig straff!
(25) Unntatt er de som tror og lever
rettskaffent. De skal få en velfortjent lønn!
Al-Burooj
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved himmelen med sitt stjernemylder!
(2) Ved den lovede dag!
(3) Ved vitnet og vitnesbyrdet!
(4) Død over branngrav-mennene
(5) med den brenselsforsynte ild,
(6) som satt omkring den,
(7) og overvar hva man gjorde med de
troende!
(8) De hevnet seg på dem bare fordi
de trodde på Gud, den Mektige, den Prisede.
(9) Ham, som herredømmet over
himlene og jorden tilkommer. Gud bevitner alle ting!
(10) De som forfølger troende menn
og kvinner, og så ikke vender om, de har i vente helvetes straff, de har
i vente Ildens straff.
(11) De som tror og lever rettskaffent, har
i vente paradisets haver, hvor bekker sildrer. Dette er den store seier!
(12) Visselig, Herren slår hardt til.
(13) Han bringer frem, og gjør det
på nytt.
(14) Han er den Ettergivende, den
Velvillige,
(15) tronens Herre, den Ærerike,
(16) Den som gjennomfører det Han
vil.
(17) Har historien om hærskarene
nådd deg,
(18) om Farao og Thamod?
(19) Sannelig, de vantro turer frem i
fornektelse.
(20) Men Gud er bak dem og innringer.
(21) Ja, dette er en herlig Koran,
(22) på en vel forvart himmelsk
tavle.
At-Taariq
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved himmelen og morgenstjernen!
(2) Vet du hva morgenstjernen er?
(3) Den tindrende stjerne!
(4) Over hvert menneske er det en som
passer på.
(5) La mennesket betenke hvorav han ble
skapt.
(6) Han ble skapt av en frembrytende
væske,
(7) som kommer fra mellom lendene og
brystbenet!
(8) Han er visselig i stand til å
bringe ham tilbake
(9) den dag da alle hemmeligheter
prøves,
(10) og han har verken makt eller hjelper.
(11) Ved himmelen med det tilbakevendende
regn
(12) og jorden, som åpner sitt
skjød!
(13) Dette er avgjørende ord,
(14) det er ingen spøk.
(15) De anvender knep.
(16) Men også Jeg bruker list!
(17) Så ta det med ro med de vantro,
ta det med ro med dem for en tid.
Al-A'laa
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Pris Herrens navn, den Høyeste,
(2) som skapte og formet,
(3) bestemte og ledet,
(4) som frembrakte beitemarker
(5) og lot dem bli tørre
strå!
(6) Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem
så ikke,
(7) unntatt det Gud vil. Han kjenner til
det som lyder høyt, og det som holdes skjult.
(8) Vi skal lette det for deg hen til
lettelsen.
(9) Så forman, der formaning nytter!
(10) Den som frykter, vil vise ettertanke,
(11) men den usle vil unngå den,
(12) han som skal havne i den store Ild,
(13) og der kan han verken dø eller
leve.
(14) Ham går det godt, som har renset
seg,
(15) kommer Herrens navn i hu, og forretter
bønnen.
(16) Nei, dere foretrekker jordelivet,
(17) men det hinsidige er bedre, og mer
varig.
(18) Dette står visselig i de gamle
skrifter,
(19) på Abrahams og Mose blader.
Al-Ghaashiya
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Har du fått beretningen om det
overdekkende?
(2) Noen vil på denne dag være
ydmykede,
(3) anstrengte, utslitte,
(4) idet de er i den hete Ild,
(5) får drikke fra en kokhet kilde
(6) og bare har kaktus til mat,
(7) som ikke gir næring og ikke
stiller hungeren.
(8) Andre vil på denne dag
være glade,
(9) tilfredse med sitt strev,
(10) idet de er i en frittliggende have,
(11) hvor de ikke hører tomt prat.
(12) Det er en sprudlende kilde,
(13) behagelige benker,
(14) fremsatte glass,
(15) puter på rekke og rad
(16) og tepper bredt ut.
(17) Ser de da ikke på kamelen,
på hvordan den er skapt?
(18) På himmelen, hvordan den hvelves
høyt oppe?
(19) På fjellene, hvordan de er reist
opp?
(20) På jorden, hvordan den er strukket
ut?
(21) Så
(22) Du har ingen makt over dem.
(23) Den som vender seg bort i vantro,
(24) vil Gud hjemsøke med den
største straff.
(25) Til
(26) og så skal Vi ordne med deres
regnskap.
Al-Fajr
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved morgengryet!
(2) Ved ti netter!
(3) Ved det like og det ulike!
(4) Ved natten når den svinner hen!
(5) Er det ikke i dette en ed for den som
har innsikt?
(6) Du har vel sett hva Herren gjorde med
folket Ad?
(7) Med det søylerike Iram,
(8) hvis like ikke er skapt i verden?
(9) Og med folket Thamod, som hugget seg
inn i fjellsiden i dalen?
(10) Og Farao, han med pyramidene?
(11) De som vandret i overmot på
jorden,
(12) og spredte ufred og fordervelse?
(13) Men Herren lot tuktens svepe ramme
dem!
(14) Herren er på vakt!
(15) Når Herren setter mennesket
på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret
meg!»
(16) Men hvis Han setter det på
prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier
det: «Herren ringeakter meg!»
(17) Nei, sannelig, men dere hedrer ikke
den faderløse
(18) og ansporer ikke til å gi den
fattige mat,
(19) dere sluker grådig hans lille
arv.
(20) Dere elsker rikdom over all
måte.
(21) Nei, sannelig! Når jorden jevnes
til støv,
(22) når Herren kommer, og englene,
rekke etter rekke,
(23) når helvete bringes frem,
på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med
ettertanke?
(24) Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt
i forveien noe godt for mitt liv!»
(25) Ingen kan straffe som Han gjør
på denne dag.
(26) Ingen lenker slik som Han.
(27) Du sjel, som har ro og harmoni,
(28) vend tilbake til din Herre tilfreds og
godtatt:
(29) Gå inn blant Mine tjenere!
(30) Gå inn i Mitt paradis!
Al-Balad
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Nei, sannelig, jeg sverger ved denne
byen,
(2) og du bor jo i denne byen,
(3) og ved en far og hans avkom!
(4) Vi har visselig skapt mennesket til
møye.
(5) Tror han ikke at noen har makt over
ham?
(6) Han sier: «Jeg har satt over styr
rikdom i massevis.»
(7) Tror han at ingen har sett ham?
(8) Har Vi ikke gitt ham to øyne,
(9) tunge, og to lepper.
(10) Har Vi ikke vist ham de to veier?
(11) Men han gav seg ikke i kast med den
trange og bratte.
(12) Vet du da hva den trange vei er?
(13) Det er å skaffe en slave frihet,
(14) og på hungerens dag å gi
mat
(15) til en foreldreløs slektning,
(16) eller til en fattig stakkar,
(17) og så være av dem som
tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og råder hverandre til
medfølelse.
(18) Dette er høyre hånds
folk!
(19) Men de som fornekter Vårt ord,
de er venstre hånds folk.
(20) Over dem hvelver seg Ild.
Ash-Shams
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved solen og dens
formiddagsglød!
(2) Ved månen, når den
følger den!
(3) Ved dagen, når den lar den lyse!
(4) Ved natten, når den hyller den
inn!
(5) Ved himmelen, og Han som bygget den!
(6) Ved jorden, og Han som bredte den ut!
(7) Ved mennesket, og Han som formet det,
(8) og utstyrte det med syndighet og
gudsfrykt!
(9) Ham går det godt, som holder seg
ren.
(10) Ham går det galt, som lar seg
forkomme.
(11) Thamod fornektet i sin oppsetsighet,
(12) da den laveste blant dem stod frem.
(13) Guds sendebud sa til dem: «Guds
kamelhoppe! La den drikke!»
(14) Men de holdt ham for løgner og
lemlestet den, og så kom Herren over dem for deres synd, og jevnet dem
med jorden.
(15) Han var ikke redd for følgene!
Al-Lail
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved natten når den dekker til!
(2) Ved dagen når den stråler
opp!
(3) Ved Han som skapte mann og kvinne!
(4) Deres innsats er visselig av mange
slag.
(5) Hva ham angår, som gir gaver og
viser gudsfrykt,
(6) og tror på det beste,
(7) ham vil Vi lette det for hen til
lettelsen.
(8) Men hva ham angår, som er
gjerrig og seg selv nok,
(9) og fornekter det beste,
(10) ham vil Vi lette det for hen til det
tunge,
(11) og hans rikdom
(12) Ledelsen er visselig Vår sak,
(13) og Vårt er det siste, og det
første.
(14) Så advarer Jeg dere da mot en
flammende Ild,
(15) hvor bare den elendigste skal havne,
(16) han som fornekter og vender ryggen
til.
(17) Men den fromme og gudfryktige skal
holdes
(18) som gir ut det han eier for å
rense seg,
(19) og som ikke viser noen en gunst for at
den skal gjengjeldes,
(20) men kun søker Herrens, den
Høyestes velbehag.
(21) Han skal visselig bli tilfreds!
Ad-Dhuhaa
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved formiddagens glød!
(2) Ved nattens stillhet!
(3) Ikke har din Herre forlatt deg, og
ikke er Han misfornøyd med deg!
(4) Enden skal bli bedre for deg enn
begynnelsen.
(5) Herren skal gi deg så du blir
tilfreds!
(6) Fant Han deg ikke foreldreløs,
og gav deg ly?
(7) Han fant deg villfarende, og veiledet
deg!
(8) Han fant deg trengende, og gjorde deg
uavhengig!
(9) Så vær ikke hard mot den
faderløse,
(10) og vis ikke bort den som ber.
(11) Og hva Herrens godhet angår, så
gjør den kjent!
Ash-Sharh
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Har Vi ikke åpnet ditt hjerte!
(2) Har Vi ikke tatt fra deg din byrde?
(3) Som tynget på din rygg?
(4) Og Vi har hevet din anseelse!
(5) Motgang og medgang følges ad,
(6) ja, visselig, motgang og medgang
følges ad.
(7) Når du nå er fri, så
anstreng deg,
(8) og søk din Herre!
At-Tin
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved fikentreet og oljetreet
(2) og ved Sinais berg!
(3) Ved denne fredlyste by!
(4) Vi skapte mennesket på beste
måte.
(5) Så lot Vi ham synke dypt,
(6) unntatt dem som tror og lever
rettskaffent, de skal få sin velfortjente lønn.
(7) Hva
(8) Er ikke Gud den rettferdigste dommer?
Al-Alaq
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Forkynn i din Herres navn! Han som
skaper,
(2) skaper mennesket av en liten seig
klump.
(3) Forkynn! Se, Herren er den store
velgjører,
(4) som ved pennen har undervist,
(5) undervist mennesket om ting det ikke
kjente.
(6) Nei, mennesket er sannelig oppsetsig,
(7) for det mener å være seg
selv nok!
(8) Til Herren vender alt tilbake!
(9) Du har vel sett ham som forbyr
(10) en trell når han forretter
bønnen?
(11) Mener du at han følger
ledelsen,
(12) eller fremmer gudsfrykt?
(13) Eller mener du at han fornekter og
vender seg bort?
(14) Vet han ikke at Gud ser!
(15) Nei, sannelig, hvis han ikke slutter,
skal Vi ta ham i luggen,
(16) en løgnaktig, syndefull lugg!
(17) La ham bare tilkalle sin klikk,
(18) så skal Vi tilkalle vokterne!
(19) Nei! Adlyd ham ikke! Fall ned i
bønn, og kom din Gud nær!
Al-Qadr
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Vi har sendt den ned i skjebnenatten.
(2) Hvordan
(3) Skjebnenatten er mer verdt enn tusen
måneder!
(4) I den stiger englene og Ånden
ned, på sin Herres bud, med verv av alle slag.
(5) Den er fred til morgenrøden
stiger frem.
Al-Bayyina
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
(1) De vantro blant
skriftfolket, og avgudsdyrkerne, kunne ikke bryte ut, før den klare
beskjed kom til dem,
(2) – et sendebud
fra Gud, som fremleste rene blader
(3) med skriftens
rette ord.
(4) Og de som har
fått skriften, kom ikke i splittelse, før etter at den klare beskjed
var kommet til dem.
(5) De ble kun
pålagt å tjene Gud i religiøs oppriktighet overfor ham, som
Gud-søkere, og å forrette bønnen og gi det rituelle bidrag.
Dette er rett religion.
(6) De vantro
blant skriftfolkene og avgudsdyrkerne skal være i helvetes ild, og der
skal de være og bli. Disse er de verste skapninger.
(7) Men de som
tror og lever rettskaffent, disse er de beste skapninger.
(8) Deres
lønn er hos Herren,
Az-Zalzala
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når jorden rystes i det store
jordskjelv,
(2) og velter opp det som hviler i den,
(3) og menneskene vil si: «Hva går
det av den?»
(4) På denne dag vil den fortelle
sin beretning,
(5) for Herren har inspirert den.
(6) På denne dag vil menneskene
stige frem i skarer, for å bli vist sine gjerninger.
(7) Og den som har gjort et
støvfnuggs vekt av godt, skal se det.
(8) Og den som har gjort et
støvfnuggs vekt av ondt, skal se det.
Al-Aadiyaat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved dem som pruster i galopp,
(2) som slår gnister,
(3) som stormer på ved morgengry
(4) og virvler opp støv under
dette,
(5) og derved trenger inn i flokkens
midte!
(6) Mennesket er sannelig utakknemlig mot
Herren,
(7) og han er selv vitne til det!
(8) Han er sterk i sitt begjær etter
livets goder.
(9) Vet han da ikke når det som er i
gravene, tømmes ut,
(10) og det som bor i hjertene, bringes
frem,
(11) på denne dag er Herren vel
underrettet om dem?
Al-Qaari'a
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Det knusende slag!
(2) Hva er det knusende slag?
(3) Hvordan
(4) Den dag blir menneskene som flagrende
mygg,
(5) og fjellene som kardet ull!
(6) Den, hvis vektskåler er tunge,
(7) vil gå til et godt liv!
(8) Men den, hvis vektskåler er
lette,
(9) avgrunnen har omsorg for ham.
(10) Og hvordan
(11) Det er het ild!
At-Takaathur
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Eie-mest mentaliteten opptar dere
(2) til dere går til gravene!
(3) Nei, sannelig, dere skal få
å vite!
(4) Så sannelig, dere skal få
å vite!
(5) Nei, sannelig, om dere bare visste med
visshets kunnskap!
(6) Dere skal visselig se helvete!
(7) Ja, sannelig skal dere se det med
sikkert blikk!
(8) Og så, på den dag, skal
dere visselig få svare for velstanden.
Al-Asr
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved tidens makt!
(2) Mennesket kommer visselig til kort!
(3) Unntatt er de som tror og lever
rettskaffent, som legger hverandre sannheten på hjertet, og
standhaftighet.
Al-Humaza
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ve over hver ivrig baktaler,
(2) som samler rikdom, og teller og
teller,
(3) og tror at hans rikdom har gjort ham
udødelig!
(4) Nei, så sannelig, han skal bli
kastet i al-Hotama.
(5) Hvordan
(6) Det er Guds opptente Ild,
(7) som går oppover hjertene.
(8) Den hvelver seg over dem
(9) i langstrakte søyler.
Al-Fil
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Du har vel sett hva Herren gjorde med
elefantfolkene?
(2) Lot Han ikke deres list slå
feil?
(3) Han sendte over dem fugleflokker,
(4) som kastet på dem steiner av
brent leire,
(5) og lot dem bli som avspist vegetasjon.
Quraish
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) For Quraysh-stammens samordning,
(2) samordning av vinter- og sommerkaravanen,
(3) så la dem dyrke Herren over
dette Hus (Ka’aba),
(4) Han som gir dem mat mot sult, og
trygghet mot frykt!
Al-Maa'un
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Du har vel sett ham som fornekter
dommen?
(2) Det er han som støter bort den
foreldreløse,
(3) og ikke oppfordrer til å gi den
fattige mat.
(4) Ve dem som holder bønn,
(5) men som ikke samler seg om den,
(6) som gjør det bare for syns
skyld,
(7) som nekter å gi en
håndsrekning!
Al-Kawthar
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Vi har visselig gitt deg i overflod!
(2) Så be til Herren, og bring
offer!
(3) Sannelig, han som har lagt deg for
hat, han har intet etter seg.
Al-Kaafiroon
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Si: «Dere vantro!
(2) Ikke kommer jeg til å tilbe det
dere tilber,
(3) og ikke kommer dere til å tilbe
det jeg tilber.
(4) Ikke tilber jeg det som dere tilber.
(5) Ikke tilber dere det jeg tilber.
(6) Dere har deres religion, og jeg har
min!»
An-Nasr
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Når Guds hjelp kommer, og
seieren,
(2) og du ser menneskene tre inn i Guds
religion flokkevi
(3) lovpris da Herren, og be Ham om
tilgivelse! Han er full av miskunn.
Al-Masad
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) I undergangen med Abu Lahabs verk, i
undergangen med ham!
(2) Hans rikdom og det han har tjent,
hjelper ham ikke.
(3) Han skal havne i flammende ild,
(4) mens hans hustru, som bærer
brennefang,
(5) har en snor av palmefibre rundt
halsen!
Al-Ikhlaas
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Si: «Han er Gud, Én.
(2) Gud, den Evigvarende.
(3) Ikke har Han avlet noen, ei heller er
Han selv blitt avlet.
(4) Ingen er Hans like.»
Al-Falaq
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Si: «Jeg søker tilflukt hos
morgengryets Herre,
(2) mot ondt fra det Han har skapt,
(3) mot ondt fra mørket når
det bryter inn,
(4) mot ondt fra dem som blåser
på knuter og utøver magi,
(5) mot ondt fra en misunnelig, når
han misunner (kaster det onde øye).
An-Naas
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Jeg søker tilflukt hos
menneskenes Herre,
(2) menneskenes Konge,
(3) menneskenes Gud,
(4) mot ondt fra den smygende frister,
(5) som hvisker i menneskenes hjerter,
(6) av dsjinner eller mennesker.