Part 23
(28) Etter ham sendte Vi
ikke over hans folk hærskarer fra himmelen, Vi sendte ingen.
(29) Det var bare et
eneste skrall, og så var de utslukte.
(30) Ve over menneskene! Aldri kom et sendebud til dem, uten at de drev ap med ham.
(31) Har de ikke sett hvor mange slektledd Vi har utslettet før dem, så de ikke vender
tilbake til dem?
(32) Men de skal alle sammen møte
opp hos
(33) Et jærtegn for menneskene er den
døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de så
spiser av.
(34) Og Vi har lagt palmelunder på
den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem,
(35) så de
(36) Ære være Ham, som skapte
alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til.
(37) Et jærtegn for dem er natten. Vi
trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke.
(38) Og solen, den vandrer til sitt
hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende.
(39) Og månen, for den har Vi bestemt
etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren.
(40) Det er ikke solen gitt å
innhente månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver
av dem svever i sin sfære.
(41) Et jærtegn for dem er at Vi
fraktet menneskebarn i den fullastede arken.
(42) Og Vi har skapt noe lignende for dem
nå, som de kan gå om bord i.
(43) Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da
har de ingen å kalle til hjelp, og de blir ikke reddet,
(44) unntatt som en nåde fra Oss, og
for å nyte livet inntil videre.
(45) Sier man til dem: «Pass dere for det
som er foran dere, og det som etter dere kommer, så dere må finne
nåde,»
(46) så kommer det allikevel ikke et
eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det.
(47) Og sier man til dem: «Gi av det som
Gud har gitt dere,» så sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise
noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart
på villspor.»
(48) De sier også: «Når
inntreffer så det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
(49) De kan bare vente et eneste skrall,
som tar dem midt i deres disputter,
(50) de kan ikke ordne med sine
etterlatenskaper, og vender ikke tilbake til sine.
(51) Det støtes i basunen, og de
iler frem av gravene, hen til Herren.
(52) De sier: «Trøste oss, hvem har
kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet,
sendebudene har talt sant!»
(53) Det var bare et eneste skrall, og se,
de møter alle frem hos Oss.
(54) På denne dag gjøres ingen
den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort.
(55) På denne dag er paradisets folk
opptatt med sitt, og gleder seg.
(56) De og deres hustruer hviler i skyggen
på divaner.
(57) Der får de frukt, og alt de
måtte be om.
(58) «Fred» er ordet fra en nåderik
herre.
(59) «Hold dere for dere selv i dag, dere
syndere!
(60) Gjorde Jeg ikke en avtale med dere,
Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende,
(61) og at dere skulle tjene Meg? Det er
rett vei.
(62) Han har ført en stor mengde av
dere vill.
(63) Tenkte dere da ikke? Dette er helvete,
som dere ble stilt i utsikt.
(64) Ta i dag den stekende ild fordi dere
var vantro!»
(65) På denne dag vil Vi sette dem
segl på munnen. Men deres hender vil tale til Oss, og deres føtter
avlegger vitnesbyrd om det de har pådratt seg.
(66) Om Vi ville, kunne Vi utviske deres
øyne. Da ville de nok løpe om kapp med veien, men hvordan skulle
de se?
(67) Om Vi ville, kunne Vi omskape dem
på stedet, så de ikke kunne gå verken frem eller tilbake.
(68) Den Vi gir et langt liv, lar Vi
reduseres kroppslig (snur Vi om i skapningen). Forstår de da ikke?
(69) Vi har ikke lært ham
dikterkunsten, det passer seg ikke for ham. Dette er bare en formaning, og en
klar Koran,
(70) så han kan advare de levende,
så at ordet kan iverksettes overfor de vantro.
(71) Har de da ikke sett at Vi har skapt
kveg for dem ved Våre henders verk, som er deres eiendom?
(72) Og Vi har temmet det for dem, noen av
dem kan de ride på, andre kan de spise.
(73) Også annen nytte har de av dem,
og de gir drikke. Vil de da ikke vise takknemlighet?
(74) Men de har lagt seg til guder utenom
Gud, for at de kanskje måtte bli hjulpet.
(75) Men de kan ikke yte dem hjelp,
skjønt de for dem er en tilstedeværende hærskare.
(76) La ikke deres tale bedrøve deg!
Vi kjenner til det de holder hemmelig, og det de bærer åpent frem.
(77) Har da ikke mennesket bemerket at Vi
har skapt ham av en sæddråpe? Men så, så blir han
stridbar og kranglete, klart og åpent.
(78) Og han tar et eksempel for Oss, og har
glemt sin skapelse. Han sier: «Hvem skal gi liv til morkne ben?»
(79) Si: «Han skal gi dem liv, som
frembrakte dem første gang! Han kjenner til all skapning.
(80) Han som gir dere varme av
grønne trær, og se, dere kan tenne opp med dem.
(81) Evner ikke Han, som skapte himlene og
jorden, å skape deres like? Jo, sannelig, Han er Skaperen, den
Allvitende.
(82) Hans bud, når Han ønsker
noe, er at Han sier til det: ’Bli!’ – og det blir.
(83) Ære være Ham, i hvis
hånd herredømmet over alle ting beror, til Hvem dere blir brakt
tilbake!»
As-Saaffaat
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved dem på rad og rekke,
(2) de barskt tilrettevisende,
(3) som leser opp formaningen.
(4) Sannelig, deres Gud er én,
(5) Herren over himlene og jorden, og det
som mellom dem er, soloppgangens Herre!
(6) Vi har prydet den nederste himmel med
stjernenes pryd,
(7) Og som et vern mot hver
opprørsk Satan.
(8) De
(9) og de har i vente en varig straff,
(10) unntatt en enkelt som snapper opp
litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.
(11) Be dem uttale seg: Er menneskene
vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk
leire!
(12) Nei, du undrer deg, og de spotter.
(13) Når de formanes, husker de ikke,
(14) og når de ser et jærtegn,
håner de,
(15) og sier: «Dette er skjær magi!
(16) Når vi er døde og er
blitt jord og knokler,
(17) skal vi da gjenoppvekkes, og
våre henfarne fedre?»
(18) Si: «Ja, og i all underdanighet.»
(19) Det lyder bare et stort skrik, og
så kan de se.
(20) Og de sier: «Trøste oss, dette
er dommens dag.»
(21) Dette er avgjørelsens dag, som
dere holdt for løgn.
(22) «Samle sammen de som handlet ondt, og
deres hustruer, og det de tilbad,
(23) utenom Gud, og før dem til veien
til helvete!
(24) Og still dem opp! De skal trekkes til
regnskap.
(25) Hva er i veien med dere, så dere
ikke hjelper hverandre?»
(26) Nei, på denne dag kapitulerer
de,
(27) går hen til hverandre i samtale
og sier:
(28) «Dere pleide å komme til oss fra
høyre side?»
(29) Disse svarer: «Nei, dere var så
allikevel ikke troende.
(30) Vi hadde ingen makt over dere. Nei,
dere var opprørske folk.
(31) Nå er Herrens ord realitet for
oss, vi får smake det.
(32) Vi forførte dere. Vi var selv
på villstrå.»
(33) Denne dag har de alle sin del i
straffen.
(34) Slik gjør Vi med synderne,
(35) for når man sa til dem: «Det er
ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,
(36) og sa: «Skal vi oppgi våre guder
for en besatt rimsmed?»
(37) Nei, han brakte sannheten, og stadfestet
sendebudene.
(38) Dere skal visselig få smake den
smertelige straff,
(39) og ikke belønnes for annet enn
det dere har gjort.
(40) Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
(41) Disse har i vente den omsorg som er
kunngjort,
(42) frukt, og de blir gjort ære
på
(43) i lykksalighetens haver,
(44) på leier overfor hverandre,
(45) og et drikkebeger går rundt
blant dem, fylt fra en kilde,
(46) rent og velsmakende for dem som
drikker,
(47) hvori ingen beruselse er, og de blir
ikke utmattet.
(48) Hos dem er storøyde jomfruer
med blyge blikk,
(49) de er som velbeskyttede perler.
(50) De vender seg mot hverandre idet de
samtaler.
(51) En av dem sier: «Jeg hadde en venn,
som sa:
(52) ’Hører du til dem som holder
det for sant?
(53) At når vi er døde og er
blitt jord og knokler, kommer vi for dommen ?’»
(54) Og han fortsetter: «Skal vi kikke
ned?»
(55) Så kikker han, og ser ham midt i
helvete, og sier:
(56) «Ved Gud! Du var nær ved å
styrte meg i fordervelsen!
(57) Hadde det ikke vært for Herrens
nåde, ville jeg måttet møte der.
(58) Skal vi bare dø
(59) vår første død, og
ikke bli straffet?
(60) Det er den store seier!
(61) For noe slikt må de strevende
streve!»
(62) Hva er å foretrekke som
gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?
(63) Dette har Vi gjort til en
prøvelse for de urettferdige.
(64) Det er et tre som vokser opp fra
helvetes grunn,
(65) og dets fruktkolber ser ut som
satanhoder.
(66) De spiser av det, og fyller sin buk
fra det,
(67) og derpå får de et brygg
av kokende vann.
(68) Så vender de tilbake til
helvetesilden.
(69) De fant sine fedre på villspor.
(70) Men de haster frem i deres spor.
(71) Før dem fór de fleste av
deres forfedre vill.
(72) Vi sendte ut blant dem advarere,
(73) men se, hva enden ble for de advarte!
(74) Unntatt Guds oppriktige tjenere.
(75) Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi
som svarer!
(76) Og Vi reddet ham og hans fra den store
nød,
(77) og Vi lot hans etterkommere bli
overlevende.
(78) Og Vi etterlot om ham blant senere
slektledd disse ord:
(79) «Fred over Noa blant all verdens
mennesker.»
(80) Slik lønner Vi dem som handler
vel!
(81) Han er en av Våre troende
tjenere!
(82) Så druknet Vi resten.
(83) Av hans sort var også Abraham,
(84) da han kom til Herren med et rent
hjerte, og
(85) sa til sin far og sitt folk: «Hva er
det dere tilber?
(86) Vil dere på falsk vis ha guder
fremfor Gud?
(87) Hva er da deres mening om all verdens
Herre?»
(88) Og han kastet et blikk på
stjernene, og sa:
(89) «Jeg er nok syk.»
(90) Da snudde de seg rundt og gikk bort
fra ham.
(91) Så vendte han seg til deres
guder, og sa: «Vil dere ikke spise?
(92) Hva feiler det dere siden dere ikke
snakker?»
(93) Så gikk han innpå dem, og
slo dem med sin høyre hånd.
(94) Da kom de løpende hen til ham.
(95) Han sa: «Tilber dere noe som dere har
meislet til,
(96) skjønt det er Gud som har skapt
dere og alt dere lager?»
(97) De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham
inn i ilden!»
(98) De ville prøve et knep med ham,
men Vi gjorde at de selv kom til kort.
(99) Abraham sa: «Jeg går hen til
Herren. Han vil lede meg.
(100) Herre, gi meg en sønn av de
rettferdige!»
(101) Og Vi bebudet ham en mild sønn.
(102) Da han var stor nok til å
gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en
drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min
far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om
Gud vil.»
(103) Da de hadde underkastet seg
påbudet, og han hadde lagt sønnen
(104) med ansiktet ned, ropte vi til ham:
«Abraham!
(105) Du har rettet deg etter
drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.
(106) Dette var visselig en klar
prøvelse.»
(107) Og Vi løste ham ut ved et
opphøyet offer.
(108) Vi etterlot om ham blant senere
slektledd disse ord:
(109) «Fred over Abraham.»
(110) Slik lønner Vi dem som handler
vel.
(111) Han var en av Våre troende
tjenere.
(112) Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en
av de rettferdige.
(113) Og Vi velsignet ham og Isak. Blant
deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar
urett.
(114) Vi viste også godhet mot Moses
og Aron,
(115) og Vi reddet dem og deres folk fra den
store nød,
(116) og hjalp dem, så de vant seier.
(117) Vi gav dem den tydelige skriften,
(118) og ledet dem på rett vei.
(119) Vi etterlot om dem hos senere
slektledd disse ord:
(120) «Fred over Moses og Aron!»
(121) Slik lønner Vi dem som handler
vel.
(122) De var av Våre troende tjenere.
(123) Elias var også et av
sendebudene,
(124) da han sa til sitt folk: «Vil dere
ikke vise gudsfrykt?
(125) Vil dere påkalle Bal, og oppgi
den beste skaper?
(126) Gud, deres Herre, og deres henfarne
fedres Herre?»
(127) Men de holdt ham for løgner,
så de vil måtte møte for dommen.
(128) Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
(129) Vi etterlot om ham hos senere
slektledd disse ord:
(130) «Fred over Elias!»
(131) Slik lønner Vi dem som handler
vel.
(132) Han var en av Våre troende
tjenere.
(133) Lot var også et av sendebudene,
(134) da Vi reddet ham og alle hans,
(135) unntatt en gammel kone som ble igjen.
(136) Så utslettet Vi de andre.
(137) Dere ferdes forbi dem
(138) sent og tidlig. Vil dere da ikke
forstå?
(139) Jonas var også et av
sendebudene,
(140) da han flyktet om bord i det
fullastede skip,
(141) og kastet lodd med mannskapet, og
tapte.
(142) Så slukte hvalen ham, idet han
var klanderverdig.
(143) Hadde han ikke vært av dem som
priser Gud,
(144) ville han forblitt i dens buk til
oppstandelsens dag.
(145) Men Vi kastet ham opp på en
øde strand, og han var syk.
(146) Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.
(147) Så sendte Vi ham til hundre
tusen, eller mer,
(148) og de ble troende. Og Vi lot dem nyte
livet inntil videre.
(149) Be dem uttale seg, er det slik at
Herren har døtre, mens de har sønner?
(150) Har Vi skapt englene av
kvinnekjønn, mens de var til stede?
(151) Sier de ikke i sin
løgnaktighet:
(152) «Gud har lagt seg til barn?» De er
visselig løgnere!
(153) Skulle Han foretrekke døtre
fremfor sønner?
(154) Hva er i veien med deres
dømmekraft?
(155) Vil dere ikke tenke etter?
(156) Har dere noen klar autorisasjon?
(157) Legg frem skriften som dere har, om
dere snakker sant!
(158) De har laget slektskap mellom ham og
dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for
dommen.
(159) Ære være Gud, fjernt borte
fra det de påstår.
(160) Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
(161) Dere og det dere tilber,
(162) dere kan ikke forføre noen mot
Ham,
(163) unntatt den som vil havne i Ilden.
(164) Det er ingen av oss som ikke har sin
bestemte plass!
(165) Vi er det, som stiller opp i rad og
rekke!
(166) Vi er det, som priser Gud!
(167) Om de nå sa:
(168) «Hadde vi bare hatt en formaning fra
de henfarne,
(169) så skulle vi vært Guds
oppriktige tjenere.»
(170) Men de forkaster den. De skal få
å vite!
(171) Visselig, Vårt ord er tidligere
gitt til Våre tjenere, utsendingene,
(172) og de er det som blir ytet hjelp.
(173) Visselig, våre skarer, de vil
vinne seieren.
(174) Snu deg vekk fra dem inntil videre,
(175) og hold øye med dem. De skal
få se!
(176) Ber de om å få Vår
straff påskyndet?
(177) Når den står for
døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!
(178) Snu deg vekk fra dem inntil videre,
(179) og hold et øye. De skal
få se!
(180) Ære være Herren, maktens
Herre, fjernt borte fra det de påstår!
(181) Fred over sendebudene!
(182) Lovet være Gud, all verdens
Herre!
Saad
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Ved Koranen, som har formaningen!
(2) Nei, de som er vantro befinner seg i
overmot og tross.
(3) Hvor mange slektledd har Vi vel
utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til å unnkomme.
(4) Nå undrer de seg over at en
advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en
trollmann, som farer med løgn!
(5) Har han gjort gudene til en eneste
Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»
(6) Rådmennene blant dem fjernet
seg, og sa: «Gå hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en
planlagt ting.
(7) Vi hørte ingenting om dette i
den siste læren. Det er bare dikt.
(8) Skulle formaningen åpenbares
ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har ennå
ikke smakt Min straff.
(9) Har de hånd om Herrens
nådeskatter, den Mektiges, Giverens?
(10) Har de herredømmet over himlene
og jorden og det som mellom dem er? La dem så klatre opp i rep!
(11) En hel hær av motstandsgrupper
er slått på flukt her.
(12) De holdt sannhet for løgn
før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene,
(13) og Thamod, og Lots folk, og
Skogfolket. Dette var folk som stod imot.
(14) Det var ingen som ikke holdt
sendebudene for løgnere, og så ble Min straff realitet.
(15) Dere kan bare vente et eneste rop, som
ikke kan stanses,
(16) men de sier: «Herre, skynd på
med vår andel, før regnskapets dag.»
(17) Bær i tålmod det de sier,
og kom i hu Vår tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig.
(18) Sammen med ham påla Vi fjellene
å gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang.
(19) Likeså fuglene i skarer. Alt
vendte seg mot Ham.
(20) Vi styrket hans kongedømme, og
gav ham visdom og domsevne.
(21) Beretningen om tvistepartene har vel
nådd deg, da de klatret inn i Helligdommen?
(22) Da de kom inn til David, ble han redd
for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene
har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør
ingen avvik, men vis oss en rett vei!
(23) Denne min bror har niognitti
får, og jeg har et eneste får, og så sa han: ’Overlat det til
meg,’ og gikk hardt inn på meg i saken.»
(24) David sa: «Han har gjort urett mot deg
ved å kreve ditt får i tillegg til sine egne. Mange sameiere
gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent,
og de er få.» David trodde at Vi hadde stilt ham på prøve,
og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot.
(25) Og Vi tilgav ham dette. Han har
nærhets plass hos oss, et godt sted å komme til.
(26) «David, Vi innsetter deg som en
fullmektig på jorden! Så døm rett mellom menneskene, og
følg ikke egne ideer, så det fører deg bort fra Guds vei.
De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt
regnskapets dag.»
(27) Vi har ikke skapt himmel og jord og
det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de
vantro, for Ilden skyld!
(28) Skulle Vi sette dem som tror og lever
rettskaffent på linje med dem som anstiller ufred og elendighet på
jorden? Skulle Vi sette gudfryktige på linje med dem som lever i synd?
(29) Dette er en velsignet skrift, som Vi
har åpenbart deg, så de må meditere over dens ord og komme
til ettertanke, de som har hjertets forstand.
(30) Og Vi gav David Salomo. Hvilken
utmerket tjener! Han var visselig botferdig.
(31) Da de raske og spenstige hester ble
ført frem for ham om aftenen,
(32) sa han: «Jeg har nok foretrukket
kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil
solen skjulte seg bak nattens forheng.
(33) Før dem tilbake til meg!» Og
han begynte å stryke dem over lendene og halsene.
(34) Vi har visselig satt Salomo på
prøve, idet Vi plasserte på hans trone en skikkelse. Da gjorde han
bot.
(35) Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg
et kongedømme, som ikke må tilkomme noen etter meg! Du er
Giveren!»
(36) Vi stilte vinden til hans disposisjon,
så den på hans bud sakte beveget seg dit han ønsket.
(37) Likeledes satanene, alle byggmestere
og dykkere blant dem,
(38) og andre, bundet sammen i lenker.
(39) «Dette er Vår gave! Vær
raus eller påholdende uten regnskap!»
(40) Han har nærhets plass hos Oss,
et godt sted å komme til.
(41) Omtal også Vår tjener Job,
da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!»
(42) Vi sa: «Stamp med foten! Her er
kjølig bad, og drikke.»
(43) Og Vi gav ham hans familie og andre
nære, som en nådesbevisning fra oss, og en formaning for folk som
har forstand.
(44) Og videre. «Ta et knippe ris i din
hånd, og slå med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig
standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig.
(45) Omtal også Våre tjenere
Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt.
(46) Vi viet dem særlig til Husets
ihukommelse.
(47) De hører hos oss til de
utvalgte, de beste.
(48) Omtal også Våre tjenere
Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste.
(49) Dette er en formaning. De gudfryktige
har et godt sted å komme til,
(50) Edens haver med vidåpne porter,
(51) hvor de ligger tilbakelenet, og ber om
rikelig med frukt og drikke.
(52) De har hos seg jevnaldrende kvinner
med blyge blikk.
(53) «Dette er det dere ble lovet til
regnskapets dag!
(54) Dette er Vår omsorg, som ikke
tar ende.»
(55) Slik er det. Men de oppsetsige har et
dårlig sted å komme til,
(56) helvete, hvor de stekes, et
sørgelig hvilested!
(57) Slik er det. Så la dem smake
det, kokende vann og eiter,
(58) og annet av samme slag, alt
slått sammen.
(59) Her er en flokk, som kommer hodekulls inn
til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden.
(60) De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen
for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et
sørgelig sted å være!
(61) Og de fortsetter: «Herre, gi dem som
har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!»
(62) Og videre: «Hvordan kan det ha seg at
vi ikke ser menn her,
(63) som vi regnet blant de onde. Drev vi
spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?»
(64) Dette er visselig sant, helvetesfolket
krangler innbyrdes.
(65) Si: «Jeg er bare en advarer. Det er
ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige,
(66) Herren over himlene og jorden, og det
som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.»
(67) Si: «Det er stor meddelelse
(68) som dere vender dere bort fra!
(69) Jeg har ingen kunnskap om det
himmelske råd, da de diskuterte.
(70) Kun dette er meg åpenbart, jeg
er bare en klar advarer.»
(71) En gang sa Herren til englene: «Jeg
vil skape mennesket av leire.
(72) Når Jeg har formet ham og innblåst
Min ånd i ham, så skal dere falle ham til fote.»
(73) Og englene falt ned alle sammen,
(74) unntatt Iblis. Han var hovmodig, og
hørte til de vantro.
(75) Han sa: «Nå Iblis, hva hindret
deg i å falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig,
eller er du blitt stor på det?»
(76) Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du
skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.»
(77) Han sa: «Ut med deg herfra! Du er
forkastet!
(78) Min forbannelse skal hvile over deg
til dommens dag.»
(79) Han svarte: «Se det an med meg til den
dag de gjenoppvekkes.»
(80) Han sa: «Du er av dem det vil bli sett
an med
(81) til en bestemt tids dag.»
(82) Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal
føre dem vill alle sammen,
(83) unntatt Dine oppriktige tjenere blant
dem.»
(84) Han sa: «Dette står fast, det
Jeg sier står fast.
(85) Jeg vil fylle helvete med deg og alle
dem som følger deg.»
(86) Si: «Jeg ber dere ikke om noen
lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.»
(87) Dette er en formaning for all verden.
(88) Dere vil nok lære nyheten om den
å kjenne etter noen tid!
Az-Zumar
Makkan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Skriftens åpenbaring er fra Gud,
den Mektige, den Vise.
(2) Vi har åpenbart deg skriften med
sannheten, så tjen Gud, idet du vier Ham din religion i oppriktighet.
(3) Tilhører ikke den oppriktige
religion Gud? De som har valgt andre venner enn Ham: «Vi dyrker dem bare for at
de skal føre oss nærmere Gud,» – Gud vil felle dom mellom dem i
det de er uenige om. Gud leder ikke en utakknemlig løgner.
(4)
(5) Han har i sannhet skapt himlene og
jorden! Han svøper natten over dagen, og dagen over natten. De begge
går med en fastsatt tid. Er ikke Han den Mektige, den Ettergivende?
(6) Han har skapt dere fra ett individ. Av
dette laget Han dets make. Og Han har sendt dere åtte husdyr i par. Han
skaper dere i deres mødres liv, skapelse etter skapelse i trefoldig
mørke. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører
herredømmet. Det er ingen gud utenom Ham. Hvordan
(7)
(8) Når trengsel og nød rammer
mennesket, påkaller han Herren i botferdighet. Senere, når Han
sender ham en av Sine nådesbevisninger, glemmer han hva han tidligere bad
om, og gir Gud likemenn for å lede bort fra Hans vei. Si: «Nyt livet i
vantro, for en kort tid! Du hører til Ildens folk.»
(9) Eller, den som viser ydmykhet i
nattens timer, som faller ned eller står oppreist for Herren i engstelig
respekt for det hinsidige, og håper på Herrens nåde. Si: «Er
de vel like, de som vet og de som ikke vet?» Kun de som har hjertets forstand
viser ettertanke.
(10) Si: «Mine tjenere som tror, frykt
Herren. De som handler godt i denne verden får godt igjen. Guds jord er
vid. Og de standhaftige vil få sin lønn i fullt monn, uten å
regne på det.»
(11) Si: «Jeg er pålagt å tjene
Gud i religiøs oppriktighet overfor Ham.
(12) Jeg er pålagt å være
den første som gir seg Ham i vold.»
(13) Si: «Jeg frykter en svær dags
straff, om jeg skulle være ulydig mot Herren.»
(14) Si: «Gud tjener jeg, og jeg vier Ham i
oppriktighet min religion.»
(15) Så dyrk dere hva dere vil utenom
Ham! Si: «De virkelige taperne er de som taper seg selv og sin familie på
oppstandelsens dag!» Er ikke dette det åpenbare tap?
(16) Under seg og over seg har de lag av
ild. Slik setter Gud skrekk i Sine tjenere! «Mine tjenere, frykt Meg!»
(17) Men de som holder seg unna avguder, og
dyrkingen av dem, og vender seg i bot til Gud, for dem er godt i vente!
Så gi Mine tjenere det gode budskap,
(18) de som lytter til ordet og
følger dets beste anvisninger. Disse er det som Gud veileder. Disse har
hjertets forstand.
(19) Men den, overfor hvem straffens ord
blir realitet, kan du redde ham som er i Ilden?
(20) Men de som frykter Herren, dem venter
høye saler over saler, hvor bekker sildrer. Det er Guds løfte.
Gud sviker ikke Sitt løfte.
(21) Du har vel sett at Gud sender vann fra
oven, og Han leder det frem til kilder på jorden? Så frembringer
Han grøde av forskjellig slag. Siden visner den, og du ser den gulne, og
så gjør Han den til sprø strå. I dette er visselig
påminnelse for dem som har hjertets forstand.
(22) Men den hvis hjerte Gud har
åpnet for islam, så han vandrer i Herrens lys? Stakkars dem hvis
hjerter er forherdet mot å komme Gud i hu! Disse er langt på
villstrå.
(23) Gud har åpenbart det
skjønneste budskap, en Bok med indre samklang i sin hovedsak, som
får dem som frykter Gud til å grøsse. Så blir huden og
hjertene myke ved tanken på Gud. Dette er Guds ledelse. Ved denne leder
Han dem Han vil. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen veileder.
(24) Hva med den som prøver å
verge ansiktet mot straffens onde på oppstandelsens dag? Da det blir sagt
til de onde: «Smak nå det dere har fortjent.»
(25) De som levde før dem, holdt
sannhet for løgn, men så kom straffen over dem fra et hold de ikke
ante,
(26) og Gud lot dem smake fornedrelse i
jordelivet. Men straffen i det hinsidige er visselig større, om de bare
hadde visst.
(27) Vi har laget all slags sammenligninger
for folk i denne Koran, så de måtte komme til ettertanke.
(28) En arabisk Koran, uten noe skjevt og
vridd, så de måtte vise gudsfrykt.
(29) Gud har laget en lignelse om en mann
som tilhører uenige partnere, og en mann som tilhører bare én
mann. Står disse to likt? Gud være lovet! Men folk flest ved ikke.
(30) Du skal dø, og de skal
også dø.
(31) Så på oppstandelsens dag
kan dere tviste med hverandre fremfor Herren.