Part 22

(31) Men den av dere som er Gud og Hans sendebud underdanig, og handler vel, vil Vi gi dobbelt lønn, og for henne har Vi gjort rede en ærefull omsorg.

(32) Dere profetens hustruer, dere er ikke som andre kvinner. Om dere frykter Gud, så vær ikke så spake og ydmyke i deres tale at begjæret vekkes hos en i hvis hjerte det er sykdom. Tal som skikk og bruk er.

(33) Hold dere hjemme. Stas dere ikke opp som i fordums hedensk tid! Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og adlyd Gud og Hans sendebud! Gud ønsker bare å holde urenhet borte fra dere, dere husets folk, og å rense dere helt.

(34) Kom i hu det som fremleses i deres hus av Guds ord og visdom. Gud ser alle detaljer, er vel underrettet.

(35) Menn og kvinner som har gitt seg Gud i vold, menn og kvinner som tror, viser fromhet, er sannferdige, standhaftige, ydmyke, gir almisser, holder fasten, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som stadig kommer Gud i hu, for dem har Gud rede tilgivelse og en herlig lønn.

(36) Det sømmer seg ikke for en troende mann eller kvinne, når Gud og Hans sendebud har truffet avgjørelse i en sak, å ha fritt valg i denne sak. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, er klart på vidvanke.

(37) Da du sa til din adoptivsønn som Gud og du selv har vist godhet: «Behold din hustru hos deg, og frykt Gud.» Og du skjulte i deg selv det som Gud ville gjøre klart, idet du fryktet menneskene. Men Gud har større rett til at du frykter Ham, så da Zaid hadde gjort opp med henne, gav Vi henne deg til hustru, slik at det ikke skulle være noen anfektelse hos de troende vedrørende deres adoptivsønners hustruer, når de har gjort opp med dem. Guds ordning må følges!

(38) Det skal ikke være noen anfektelse for profeten i det Gud har fastlagt for ham. Det var Guds skikk for de henfarne, og Guds ordning er avgjort sak,

(39) for dem som fremførte Guds budskap og fryktet Ham, og fryktet ingen annen enn Gud. Gud strekker til som regnskapsmann.

(40) Muhammad er ikke far for noen av dere, men Guds sendebud og profetenes segl. Gud kjenner til alle ting.

(41) Dere som tror, kom Gud i hu med stadig ihukommelse,

(42) og pris Ham morgen og aften.

(43) Han er det som med sine engler velsigner dere, for å føre dere fra mørket til lyset. Han er nåderik mot de troende.

(44) Deres hilsen den dag de møter Ham, skal være: «Fred!» Han har beredt for dem en herlig lønn.

(45) Du profet, Vi har sendt deg med vitnemål, godt budskap og advarsler,

(46) idet du kaller til Gud med Hans bifall, og som et flammende bluss!

(47) Forkynn det glade budskap til de troende, så de har i vente stor godhet fra Gud!

(48) Hør ikke etter de vantro og hyklerne! La deres fortred være, og forlat deg på Gud! Gud strekker til for å ta hånd om din sak.

(49) Dere som tror, når dere ekter troende kvinner og så skiller dere fra dem før dere har rørt dem, behøver dere ikke å regne med ventetid for dem, men utstyr dem og la dem gå på en pen måte.

(50) Profet, Vi har tillatt for deg og dine hustruer, som du har gitt deres brudegave, de slavinner du eier, krigsbytte som Gud har gitt deg, dine kusiner på fars og mors side som utvandret sammen med deg, og enhver troende kvinne som gir seg til profeten, om profeten ønsker å ta henne til ekte. Dette gjelder særskilt for deg, fremfor de troende. Vi vet vel hva Vi har pålagt dem med hensyn til hustruer og slavinner. Dette for at du ikke skal ha noen anfektelse. Gud er tilgivende, nåderik.

(51) Du kan la stå i bero hvem du vil av dem, og ta til deg den du vil. Og om du ønsker noen du har adskilt fra deg, så rammes du ikke av skyld. Dette er nærmest til å gi dem oppmuntring, og at de ikke skal sørge, og at de alle skal være tilfreds med det du gir dem. Gud vet om det som bor i deres hjerter. Gud vet, er mild.

(52) Heretter er ikke kvinner tillatt for deg, og heller ikke å bytte dem ut med andre, selv om deres skjønnhet behager deg. Dette gjelder ikke slavinner. Gud vokter over alt.

(53) Dere som tror, gå ikke inn i profetens hus, med mindre dere er invitert til et måltid, og da ikke uten å avvente spisetid. Men når dere er innbudt, så kom. Når dere så har spist, så trekk dere tilbake, uten å hengi dere til selskapelig samtale. Dette sjenerer profeten, og han skammer seg for dere. Men Gud skammer seg ikke for sannheten. Når dere anmoder profetens hustruer om noe dere trenger, så gjør det fra bak et forheng. Dette er mest sømmelig for deres og kvinnenes hjerter. Dere må ikke besvære Guds sendebud, og ikke noen gang gifte dere med hans hustruer etter ham. Det ville være en svær ting i Guds øyne.

(54) Om dere bærer noe åpent frem, eller skjuler det, så vet Gud visselig om alle ting.

(55) Kvinnene rammes ikke av skyld med hensyn til å omgås fritt sine fedre, sønner, brødre, nevøer, og sine kvinner og slavinner. Men de skal frykte Gud! Gud bevitner alle ting!

(56) Gud og Hans engler velsigner profeten. Dere som tror, nedkall også velsignelse over ham, og fred.

(57) De som forulemper Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.

(58) De som forulemper troende menn og kvinner uten at de har fortjent det, de belaster seg med baktalelse og åpenbar synd.

(59) Du profet, si til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg kledningen. Dette er nærmest til at de gjenkjennes og ikke sjeneres. Gud er tilgivende, nåderik.

(60) Hvis hyklerne, og de som har sykdom i sine hjerter, og urostifterne i byen, ikke gir seg, vil Vi visselig la deg gå imot dem, og så vil de forbli dine naboer kun for kort tid.

(61) Under forbannelse skal de være, hvor de enn påtreffes, skal de pågripes og hugges ned.

(62) Dette var Guds vanlige fremgangsmåte overfor de henfarne. Du vil aldri finne noen endring i Guds praksis!

(63) Folk spør deg om timen. Si: «Kunnskap om den finnes bare hos Gud! Hvordan skulle du kunne vite? Kanskje timen er nær!»

(64) Gud har forbannet de vantro, og Han har gjort klar en Ild for dem,

(65) hvor de skal være og bli, og ikke vil finne beskytter eller hjelper.

(66) Den dag da deres ansikter vrir seg i Ilden, vil de si: «Hadde vi bare hørt på Gud og sendebudet!»

(67) De vil si: «Herre, vi hørte på våre ledere og stormenn, og de førte oss bort fra veien.

(68) Herre, gi dem dobbelt straff og legg dem under en svær forbannelse.»

(69) Dere som tror, vær ikke som dem som krenket Moses! Men Gud frikjente ham for det de sa, og han var ansett hos Gud.

(70) Dere som tror, vis gudsfrykt, og snakk rett ut!

(71) Så vil Han gjøre deres gjerninger rette og gode, og tilgi dere deres synder. Den som adlyder Gud og Hans sendebud vil visselig vinne stor seier.

(72) Vi ville betro tillitspakten til himlene og jorden og fjellene, men de vegret seg for å bære den, og vek tilbake. Men mennesket tok den på seg. Dog se, han er urettferdig og lovløs.

(73) Og derfor vil Gud straffe hyklere og avgudsdyrkere, menn og kvinner, mens troende menn og kvinner vil Han vende seg mot i nåde. Gud er tilgivende, nåderik.

Saba

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Gud være lovet, Ham som alt i himlene og på jord tilhører! Ham være lovet, også i det hinsidige! Han er den Vise, den Innsiktsfulle.

(2) Han vet hva som trenger inn i jorden, og hva som kommer ut av den, hva som kommer ned fra himmelen, og hva som stiger opp til den. Han er den Nåderike, den Ettergivende.

(3) De vantro sier: «Timen vil aldri komme over oss.» Si: «Jo, så sannelig, ved Herren, den vil komme over dere, ved Ham som kjenner det skjulte. Ikke et støvkorn unngår Ham i himlene eller på jord. Det er intet mindre, eller større, uten at det står i en tydelig Bok.

(4) Så Han kan lønne dem som tror og lever rettskaffent. De har i vente tilgivelse og verdig omsorg.

(5) Men de som strever mot Vårt ord for å forpurre det, dem venter en straff av smerteligste sort.»

(6) De som er gitt kunnskap, innser at det som er åpenbart deg fra Herren er sannhet, og leder til den Mektiges, den Prisverdiges vei.

(7) Men de som er vantro, sier: «Skal vi vise dere en mann, som forteller dere at når dere er totalt oppløst, skal dere fremtre i en ny skapning?

(8) Har han pådiktet Gud en løgn, eller er han besatt?» Nei, de som ikke tror på det hinsidige liv, er hjemfalne til straffen, og helt på villspor.

(9) Har de da ikke lagt merke til himmel og jord som ligger foran dem og bak dem? Om Vi ville, kunne Vi la jorden oppsluke dem, eller la stykker av himmelen falle over dem! Heri er visselig et jærtegn for hver botferdig Guds tjener.

(10) Vi viste David Vår gunst: «Dere fjell, istem lovsang sammen med ham og fuglene!» Og vi gjorde jernet mykt for ham:

(11) «Lag panserskjorter, og tilpass lenkene nøye! Og gjør det som rett er! Jeg ser hva dere gjør.»

(12) Og Salomo underla Vi vinden. Morgenblåsten tilsvarte en måneds reise, og kveldsblåsten likeså. Og Vi lot en kilde med kobber strømme frem for ham. Av dsjinner arbeidet noen for ham med Herrens bifall. De av dem som avvek fra vår ordre, vil Vi la smake Ildens straff.

(13) De laget for ham alt han ville, slott, statuer, fat store som vanntrau, og kokekar som ikke kunne flyttes. «Vis takknemlighet i deres ferd, Davids hus! Få av Mine tjenere viser takknemlighet.»

(14) Da Vi besluttet at han skulle dø, var det intet som antydet for dem hans død, unntatt at jordens krek spiste hans stav, og så, da han falt til jorden, ble det klart for dsjinnene at hadde de bare kjent det skjulte, ville de ikke fortsatt i et ydmykende straffarbeid.

(15) Sabafolket hadde også et tegn på sitt hjemsted, to haver, en til høyre og en til venstre. «Spis av Herrens gaver, og vis Ham takknemlighet! Det er et godt land, og en tilgivende Herre.»

(16) Men de vendte seg bort, og så sendte Vi over dem demningsoversvømmelsen. Og Vi byttet deres to haver i to andre, med bitre tornebuskfrukter, tamarisker, og noen få lotustrær.

(17) Slik belønnet Vi dem for deres vantro. Men belønner Vi slik andre enn de vantro?

(18) Og mellom disse, og byene som Vi har velsignet, plasserte Vi fremtredende byer, og fastla etappene mellom dem. «Tilbakelegg dem i trygghet, natt og dag.»

(19) Men de sa: «Gjør våre etapper lengre, Herre!» De gjorde en urett som slo tilbake på dem selv. Og Vi gjorde dem til legender. Vi rev dem i stumper og stykker. Heri er jærtegn for enhver standhaftig, takknemlig.

(20) Iblis fant sin mening om dem bekreftet. De fulgte ham, unntatt en flokk av troende.

(21) Men han hadde ingen makt over dem! Vi ville bare bringe i erfaring hvem som tror på det hinsidige, og hvem som var i tvil om det. Herren passer på alt!

(22) Si: «Bare påkall de dere hevder er ved siden av Gud! De eier ikke et støvkorns vekt i himlene eller på jord. De har ingen andel i himlene og jorden, og Han har ingen medarbeider blant dem.»

(23) Det nytter ikke å legge inn et godt ord hos Ham, unntatt for den som er godkjent. Når så skrekken har fortatt seg i deres hjerter, vil de si: «Hva sa Herren?» Og de vil svare: «Sannheten! Han er den Opphøyde, den Store!»

(24) Si: «Hvem gir dere livsens underhold fra himlene og jorden?» Si: «Gud!» Enten er vi eller dere under ledelse, eller klart på villspor!

(25) Si: «Dere vil ikke bli trukket til regnskap for våre synder, og heller ikke vi for det dere gjør.»

(26) Si: «Herren vil bringe oss sammen, og så vil Han avsi kjennelse mellom oss med sannhet. Han er Avgjøreren, den Allvitende.»

(27) Si: «Vis meg det dere har hengt på Ham som medguder!» Nei, sannelig, Han er Gud, den Mektige, den Vise.

(28) Vi har sendt deg til alle mennesker med godt budskap og som advarer. Men folk flest vet det ikke.

(29) Og de sier: «Når kommer så det som er stilt i utsikt, om dere snakker sant?»

(30) Si: «Tiden er satt for dere til en dag, som dere ikke kan utsette eller påskynde en time!»

(31) De vantro sier: «Vi kan aldri tro på denne Koranen, og heller ikke på det som foreligger før den.» Om du bare kunne se når de urettferdige står foran Herren, og slenger ord til hverandre! De svake og undertrykte vil si til de store og hovmodige: «Hadde det ikke vært for dere, ville vi vært troende.»

(32) Og de hovmodige vil svare de svake: «Har vi holdt dere borte fra ledelsen etter at den kom til dere? Nei, dere var nok syndere.»

(33) Og de svake vil si til de hovmodige: «Nei, dere smidde renker natt og dag, da dere påla oss å fornekte Gud, og gi Ham likemenn.» Og de vil angre i sin sjel når de ser straffen, og Vi legger lenker om halsen på den vantro. Kan de vel belønnes for annet enn det de har gjort?

(34) Vi sendte aldri en advarer til noen by uten at de som hadde et liv i vellevnet sa: «Vi tror ikke på det budskap som dere kommer med.»

(35) Og de sa videre: «Vi står oss bedre med eiendom og barn! Vi får ingen straff!»

(36) Si: «Herren gir rikelig til den Han bestemmer, eller knapt. Men folk flest vet ikke det.»

(37) Det er ikke deres eiendom og barn som bringer dere nær til Oss. Det er for den som tror og lever rettskaffent. Men disse har i vente dobbelt lønn for sin innsats, og de vil få bo i trygghet i høye saler.

(38) Men de som strever mot Vårt ord for å forpurre det, de må møte til straff!

(39) Si: «Herren gir rikelig eller knapp levemåte til hvem Han vil av Sine tjenere. Og hva dere enn måtte gi bort, så vil Han erstatte det. Han er den beste forsørger.»

(40) Den dag da Han samler dem alle sammen, så vil Han si til englene: «Var det dere disse tilbad?»

(41) Og de vil svare: «Ære være Deg! Du er Vår venn fremfor dem. Nei, de dyrket dsjinnene! De fleste av dem trodde på disse.»

(42) Men denne dag kan ingen nytte eller skade noen annen, og Vi vil si til de urettferdige: «Føl Ildens straff, som dere kalte løgn!»

(43) Når Vårt ord resiteres for dem som klar beskjed, sier de: «Dette er bare en mann som vil holde dere borte fra det deres fedre tilbad.» De sier også: «Dette er ikke annet enn oppdiktet svindel.» Og de vantro sier om sannheten, når den er kommet til dem: «Dette er bare åpenbar magi.»

(44) Vi har ikke gitt dem skrifter som de kunne studere, og heller ikke sendt dem noen advarer før deg.

(45) De som levde før dem, kalte også sannhet for løgn, men dagens vantro har ikke oppnådd tiendeparten av det Vi gav dem av makt og rikdom. De holdt Mine sendebud for løgnere, og hva var ikke Min irettesettelse!

(46) Si: «Jeg gir dere kun én formaning, at dere skal reise dere for Gud, to sammen eller alene, og så tenke etter! Deres bysbarn er ikke besatt. Han er bare en advarer for dere, før en forferdelig straff.»

(47) Si: «Jeg har ikke bedt dere om lønn. Den kan dere beholde. Min lønn er Guds sak. Han er vitne til alle ting.»

(48) Si: «Herren slynger ut sannheten, Han, som vel kjenner det skjulte.»

(49) Si: «Sannheten er kommet! Verdiløs tomhet kan verken skape eller gjenskape.»

(50) Si: «Om jeg farer vill, så gjør jeg det kun til egen skade. Om jeg har funnet veien, så er det ved det Herren har åpenbart for meg. Han hører, er nær.»

(51) Om du bare kunne se når de gripes av frykt, og ikke kan unnkomme, og tas fast, fra nært hold!

(52) Og de sier: «Vi tror på Ham!» Men hvordan kan de nå frem fra langt borte?

(53) Tidligere fornektet de Ham og fremkastet tanker om det skjulte fra langt borte?

(54) Det er lagt en hindring mellom dem og det de ønsker. Slik ble det gjort med deres like i gammel tid, som hadde betenkeligheter og tvil.

Faatir

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Lovet være Gud, himlenes og jordens skaper, Han som har gjort englene til budbringere, med vinger, to, tre, eller fire. Han øker på i skapningen som Han vil! Gud evner alle ting.

(2) Den nådesbevisning Gud tildeler menneskene, kan ingen holde tilbake, og det Han holder tilbake, kan ingen slippe løs. Han er den Mektige, den Vise.

(3) Dere mennesker, kom i hu Guds godhet mot dere. Finnes det vel noen skaper annen enn Gud, som gir dere det dere trenger fra himmel og jord? Det er ingen gud unntatt Ham! Hvordan kan dere være så forvridde?

(4) Om de kaller deg for løgner, så har de holdt sendebud før deg for løgnere. Til Gud blir alle ting brakt tilbake.

(5) Dere mennesker, Guds løfte er sannhet! Så la ikke jordelivet forlede dere! La ikke forføreren forlede dere når det gjelder Gud!

(6) Satan er visselig en fiende for dere, så ta ham for en fiende! Han kaller bare på sine for at de skal bli Ildens folk.

(7) De som er vantro, dem venter en hard straff. Men de som tror og lever rettskaffent, dem venter tilgivelse og stor lønn.

(8) Hva med ham, hvis gjerningers ondskap synes ham prydelig, så han anser dem gode? Gud lar seile sin egen sjø den Han vil, og gir ledelse til den Han vil! Så kast deg ikke bort i klager over dem! Gud vet om det de steller i stand.

(9) Det er Gud som sender vindene som bringer opp skyer. Så driver Vi dem til det døde land, og gir derved jorden liv, etter dens dvale. Slik er oppstandelsen!

(10) Om noen ønsker seg makt, så tilhører all makt Gud. Til Ham stiger opp det gode ord, og den rette handling løfter Han opp til seg. Men de som smir sammen ondt, de har i vente en hard straff, og deres renker blir til intet.

(11) Gud skapte dere av jord. Senere av en sæddråpe, så gjorde Han dere til par. Ingen kvinne blir svanger eller føder uten at Han vet det, og ingen gis et langt liv, eller hans liv forkortes, uten at det er i en Bok. Dette er lett for Gud.

(12) Heller ikke er de to hav like. Det ene er søtt, forfriskende og behagelig å drikke, det andre er salt og bittert. Men fra begge får dere fersk føde, og dere henter prydsaker, som dere kan bære. Og du kan se skipene pløye seg vei gjennom det, så dere kan søke hans gode haver, så dere måtte vise takknemlighet.

(13) Han lar natten gå over i dag, og lar dagen bli natt. Han har satt sol og måne i tjeneste. Begge løper med sin bestemte tid. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører herreveldet, og de dere påkaller utenom Ham, eier ikke så meget som et daddelskinn.

(14) Om dere påkaller dem, så hører de ikke deres bønn, og om de hørte, kunne de ikke bønnhøre dere. På oppstandelsens dag vil de fornekte deres avgudsdyrkelse. Ingen kan underrette deg som en som er vel underrettet.

(15) Dere mennesker, det er dere som trenger Gud. Gud, Han er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.

(16) Om Han vil, kan Han fjerne dere, og bringe en ny skapning.

(17) Dette er ingen stor sak for Gud.

(18) Ingen kan bære en annens byrde! Om en hardt belastet ber om hjelp til å bære den, så kan intet av den bæres, selv om det var ens nærmeste. Du bare advarer dem som frykter Herren i det skjulte, og som forretter bønnen. Den som renser seg, gjør det kun til eget beste. Til Gud er reisens mål.

(19) Den blinde og den seende er ikke like,

(20) heller ikke mørke og lys,

(21) skygge og solens brann.

(22) De levende og de døde er ikke like. Gud lar den høre som Han vil. Du kan ikke få dem i gravene til å høre.

(23) Du er bare en advarer.

(24) Vi har sendt deg med sannheten, med gledesbudskap og advarsler. Det er intet folk uten at en advarer var hos dem.

(25) Om de holder deg for løgner, så har de før dem gjort det samme. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, og den opplysende skrift.

(26) Men så tok Jeg de vantro fatt, og hvordan var vel Min irettesettelse!

(27) Du har vel lagt merke til hvordan Gud sender vann fra oven, og med det frembringer Vi frukt av forskjellige farger? I fjellene finnes forskjellige lag, hvite, røde og svarte,

(28) også blant mennesker, dyr og kveg finnes forskjellige farger. Slik er det. Men kun de av Hans tjenere frykter Gud, som har kunnskap. Gud er mektig, tilgivende.

(29) De som fremleser Guds ord, forretter bønnen, og gir av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller åpent, kan håpe å ha gjort en handel som ikke er bortkastet,

(30) at Han må gi dem full lønn og mer til av Sin godhet. Han er tilgivende, full av anerkjennelse.

(31) Det Vi har åpenbart deg av skriften er sannheten, til stadfestelse av det som foreligger før den. Gud er velunderrettet, observant når det gjelder Hans tjenere.

(32) Og så har Vi gitt skriften i arv til dem av Våre tjenere, som Vi har utvalgt. Blant dem er slike som pådrar seg syndens lodd, andre er lunkne. Men noen er i første rekke med gode gjerninger – med Guds hjelp. Dette er den store velvilje.

(33) I Edens haver skal de tre inn! Der blir de prydet med armbånd av gull og med perler og klær av silke.

(34) Og de vil si: «Gud være lovet, som har fjernet all sorg fra oss! Herren er i sannhet tilgivende, full av anerkjennelse,

(35) som i Sin godhet lar oss bo i den blivende bolig, hvor ingen plage eller tretthet kan røre oss.»

(36) Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.

(37) Der roper de: «Herre, slipp oss ut, så vi kan leve rettskaffent, og ikke slik som vi gjorde.» Har Vi da ikke gitt dere så langt liv, at den som ville tenke etter, kunne ha kommet til ettertanke i løpet av det? Advareren kom til dere, så nå kan dere få føle! De urettferdige har ingen til å hjelpe seg.

(38) Gud kjenner det skjulte i himlene og på jord. Han kjenner det som bor i hjertene.

(39) Han er det som har latt dere overta på jorden. Den som er vantro, blir belastet sin vantro. Vantroen øker bare de vantro i avskyelighet i Herrens øyne. Vantroen øker bare de vantro i fortapelse.

(40) Si: «Hva mener dere om deres medguder som dere påkaller utenom Gud? Vis meg det de har skapt på jorden, eller har de noen andel i himmelen? Har Vi gitt dem en Bok, så de har klar beskjed fra den å stå på?» Nei, de urettferdige lover hverandre bare bedrag.

(41) Gud holder fast himlene og jorden, så de ikke kommer ut av lage. Om de kom ut av lage, så kunne ingen holde dem på plass etter Ham. Han er mild, tilgivende.

(42) De har svoret sine dyreste eder ved Gud, at hvis en advarer kom til dem, så ville de visselig bli mer på rett vei enn noe annet folk. Men når så en advarer kom til dem, øket det dem bare i motvilje

(43) og i hovmod på jorden, og i onde renker. Men onde renker fanger bare sin opphavsmann. Kan de vel vente noe annet enn den vanlige skjebne for de henfarne? Du finner aldri noen veksling i Guds praksis. Du finner aldri noen forandring i Guds praksis.

(44) Har de da ikke reist rundt i landet, så de kunne se hva enden ble for dem som levde før dem? De var sterkere enn de nålevende i makt. Men Gud, det er intet i himlene eller på jord som kan sette Ham ut av spillet. Han vet, og Han evner.

(45) Om Gud skulle ta menneskene fatt for det de fortjente, ville Han ikke la igjen et kryp på jordens overflate. Men Han gir dem utsettelse, til en fastsatt frist. Men når så deres frist utløper, visselig, Gud er observant når det gjelder hans tjenere.

Yaseen

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Ya Sin

(2) Ved den vise Koran!

(3) Du er visselig et sendebud:

(4) På rett vei!

(5) En åpenbaring fra den Mektige, den Nåderike,

(6) så du kan advare et folk hvis fedre ikke ble advart, så de lever i likegyldighet.

(7) Ordet er blitt realitet for de fleste av dem, allikevel tror de ikke.

(8) Vi har lagt lenker om halsen på dem, opp til haken, så de må strekke hodet.

(9) Og Vi har satt en vegg foran dem og bak dem, og Vi har dekket over dem, så de intet ser.

(10) For dem er det likegyldig om du advarer dem, eller ikke advarer dem. De tror ikke.

(11) Du kan bare advare den som følger formaningen, og frykter den Barmhjertige i det skjulte. Så bebud for ham tilgivelse og en verdig lønn.

(12) Det er Vi som gir de døde liv, og noterer det de har sendt i forveien til regnskapet, og de spor de har latt etter seg.

(13) Sett frem en lignelse for dem, folkene i byen da utsendingene kom til dem.

(14) Vi sendte dem to, men de holdt dem for løgnere. Så forsterket Vi dem med en tredje, og de sa: «Vi er utsendinger til dere.»

(15) De svarte: «Dere er bare vanlige mennesker som oss. Den Barmhjertige har ikke åpenbart noen ting. Dere farer bare med løgn.»

(16) De sa: «Herren vet at vi er utsendinger til dere.

(17) Oss påligger bare en klar forkynnelse.»

(18) De svarte: «Vi ser onde varsler ved dere! Hvis dere ikke holder opp, vil vi steinjage dere, og en smertelig straff fra oss vil ramme dere.»

(19) Da sa de: «Dere kan beholde deres varsler. Vil dere formanes? Nei, dere er lettsindige mennesker.»

(20) Så kom en mann løpende fra lengst borte i byen og sa: «Mitt folk, følg utsendingene!

(21) Følg slike som ikke ber om lønn av dere, som er på rett vei.

(22) Skulle jeg ikke tjene Ham som har skapt meg, og til hvem dere blir brakt tilbake?

(23) Skulle jeg legge meg til guder utenom Ham, guder, hvis inngripen ikke nytter meg det ringeste, om den Barmhjertige ønsker at nød skal ramme meg, og som ikke kan redde meg?

(24) Da var jeg visselig i klar villfarelse!

(25) Jeg tror virkelig på deres Herre, så hør på meg!»

(26) Man sa: «Så gå inn i paradiset.» Han svarte: «Hadde bare mitt folk visst

(27) at Herren har tilgitt meg, og plassert meg blant dem som ære er blitt til del.»