An-Naazi'aat

Makkan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Ved dem som trekker ut og spenner!

(2) Ved dem som går ivrig frem!

(3) Ved dem som siger frem,

(4) og så tar ledelsen

(5) og tar seg av saken!

(6) Den dag når rystelsen ryster,

(7) og følges av rystelse,

(8) denne dag vil hjertene banke

(9) og blikkene slås ned.

(10) De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?

(11) Når vi er morkne ben

(12) Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap

(13) Men det lyder et eneste skrall,

(14) og så er de lys våkne.

(15) Historien om Moses har vel nådd deg?

(16) Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:

(17) «Gå til Farao! Han er oppsetsig!

(18) Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,

(19) og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»

(20) Så viste Han ham det største jærtegnet,

(21) men han forkastet og var ulydig.

(22) Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,

(23) sammenkalte folk

(24) og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»

(25) Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.

(26) I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!

(27) Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?

(28) Han hevet opp dens tak og gav den form,

(29) lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.

(30) Så bredte Han jorden ut

(31) og brakte frem av den vann og grønne enger,

(32) og Han gav fjellene fast feste,

(33) til glede for dere og deres hjorder.

(34) Når så den store katastrofe inntreffer,

(35) den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,

(36) og helvete bringes frem for alle som ser,

(37) da skal den som var oppsetsig

(38) og foretrakk jordelivet,

(39) få helvete til herberge.

(40) Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,

(41) – se, paradisets have er herberget.

(42) De spør deg om timen, om når den kommer.

(43) Hva kan vel du si om dette?

(44) Dens endelige tid beror hos Herren.

(45) Du er bare en advarer for dem som frykter den.

(46) Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.