At-Taghaabun

Madinan

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

(1) Alt som er i himlene og på jorden, priser Gud! Hans er herredømmet og prisen. Han evner alt!

(2) Han er det som skapte dere, og noen er vantro, andre troende. Gud er observant for det dere gjør.

(3) Han skapte himlene og jorden på alvor, og Han formet dere, og formet dere vel. Til Ham går ferden.

(4) Han vet hva som finnes i himlene og på jord! Han vet hva dere skjuler og hva dere bærer åpent frem. Gud kjenner til det som bor i hjertene.

(5) Du har vel hørt om dem som var vantro i forgangne tider, og fikk smake følgene av sin adferd og har en smertelig straff i vente?

(6) Dette fordi deres sendebud kom til dem med klar beskjed, og så sa de: «Skal alminnelige mennesker lede oss?» Og de fornektet og vendte seg bort. Men Gud er uavhengig. Gud er selvtilstrekkelig, all pris verdig!

(7) De som er vantro, påstår at de aldri skal gjenoppvekkes. Si: «Jo, så sannelig, ved Herren! Dere skal gjenoppvekkes! Og så vil dere bli fortalt hva dere bedrev. Dette er lett for Gud.»

(8) Så tro på Gud og Hans sendebud, og lyset som vi har nedsendt! Gud er vel underrettet om hva dere gjør.

(9) Den dag Han samler dere til samlingens dag! Dette er desillusjoneringens dag. Den som tror på Gud og lever rettskaffent, hans misgjerninger vil Han stryke ut, og føre ham inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, for der å være og bli for alltid. Dette er den store seier!

(10) Men de som er vantro og fornekter Vårt ord, disse er Ildens folk, og der skal de være og bli. En sørgelig skjebne!

(11) Ingen hjemsøkelse rammer uten Guds tillatelse. Om noen tror på Gud, så leder Han hans hjerte. Gud kjenner til alle ting.

(12) Så adlyd Gud og adlyd Sendebudet. Men om dere vender dere bort, så påligger det Vårt sendebud kun å gi et klart budskap.

(13) Gud! Det er ingen gud unntatt Ham! På Gud skal de troende forlate seg!

(14) Dere som tror, blant deres hustruer og barn finnes fiender for dere. Så pass på overfor dem. Men om dere unnskylder, viser overbærenhet, og tilgir, så er Gud tilgivende, nåderik.

(15) Deres rikdom og deres barn er bare en prøvelse. Men hos Gud finnes stor lønn.

(16) Vis gudsfrykt så langt dere kan, og hør og adlyd, og gi gode gaver til deres egen fordel! De som bevares mot sin egen gjerrighet, disse vil det gå godt!

(17) Om dere gir Gud et godt lån, vil Han gi dere mangedobbelt igjen og tilgivelse. Gud er full av anerkjennelse, mild,

(18) kjenner av det skjulte og det åpenbare, den Mektige, den Vise.