Part 17
(21) Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde?
(22)
(23) Han står ikke til ansvar for hva
Han gjør, men de står til ansvar!
(24) Har de lagt seg til guder utenom Ham?
Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning!
Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.»
(25) Vi sendte aldri noe sendebud
før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud
unntatt Meg! Så tjen meg!»
(26) De sier: «Den Barmhjertige har lagt
seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere
– englene!
(27) De griper ikke ordet før Ham,
og de utfører Hans ordrer.
(28) Han vet hva de har foran seg og etter
seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag,
og de skjelver av ærefrykt for Ham.
(29) Og om noen av dem skulle si: «Jeg er
en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete.
Slik lønner Vi de urettferdige.
(30) Innser ikke de vantro at himlene og
jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt
levende. Vil de da ikke tro?
(31) Vi satte på jorden de faste
fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer,
så menneskene måtte finne frem.
(32) Og himmelen har Vi gjort til et vel
bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn.
(33) Han er det, som har skapt natt og dag
og sol og måne som begge svømmer i sin bane.
(34) Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen
før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være
udødelige?
(35) Alle må smake døden. Vi
setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og
så bringes dere tilbake til Oss.
(36) Når de vantro ser deg, driver de
ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges
omtale tror de ikke på.
(37) Menneskene ble skapt med hast i seg.
Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg.
(38) De sier: «Og når skal så
denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?»
(39) Kjente bare de vantro den tid da de
verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan!
(40) Nei, den kommer over dem plutselig og
lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke
får de utsettelse.
(41) Det ble drevet ap med sendebud
før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de
drev ap med!
(42) Si: «Hvem skal beskytte dere mot den
Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning.
(43) Eller har de guder utenom oss som kan
forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot
Oss.
(44) Vi gav dem selv og deres fedre gode
dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til
jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene?
(45) Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med
åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de
advares.
(46) Men om et pust av Herrens straff
rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!»
(47) Vi skal sette opp riktige
vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste
urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er
fullgode til å holde avregning.
(48) Vi gav Moses og Aron kriteriet for
ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige,
(49) som frykter Herren i det skjulte, og
bever for timen.
(50) Dette er en velsignet formaning som Vi
har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den?
(51) Tidligere gav Vi Abraham hans
rettskaffenhet, for Vi kjente ham.
(52) Han sa til sin far og sitt folk: «Hva
er dette for billedstøtter som dere holder dere til?»
(53) Og de svarte: «Vi fant at våre
fedre dyrket dem.»
(54) Da sa han: «Da har både dere og
deres fedre vært i klar villfarelse.»
(55) De svarte: «Er du kommet til oss med
sannhet, eller farer du med spøk?»
(56) Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes
og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette.
(57) Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres
avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»
(58) Så slo han dem i
småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende
tilbake til denne.
(59) De sa: «Hvem har gjort dette med
våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»
(60) Noen sa: «Vi har hørt en ung
mann omtale dem, han kalles Abraham.»
(61) Da sa de: «Bring ham for folkets
øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»
(62) De spurte: «Er det du som har gjort
dette med våre guder, Abraham?»
(63) Han svarte: «Nei, det var denne
storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»
(64) Så gikk de i seg selv, og sa:
«Sannelig, vi gjør urett.»
(65) Men så snudde de tvert om: «Du
vet godt at disse ikke kan tale!»
(66) Og han svarte: «Vil dere da tjene i
Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste?
(67) Skam over dere og det dere tjener i
Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»
(68) Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene
deres, om dere skal gjøre noe.»
(69) Da sa Vi: «Ild, vær
kjølig og uskadelig for Abraham!»
(70) De forsøkte et knep med ham,
men Vi gjorde dem til de største tapere.
(71) Og Vi reddet ham og Lot til det land
Vi har velsignet for all verden.
(72) Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob.
Og alle gjorde Vi rettferdige,
(73) og til ledere for å rettlede ved
Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å
forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.
(74) Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi
reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk.
(75) Vi førte ham inn i Vår
nåde. Han var visselig rettferdig.
(76) Og Noa, da han i fordums tid anropte.
Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel.
(77) Og Vi hjalp ham mot et folk som
forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle
sammen.
(78) Og David og Salomo, da de var voldgiftsmenn
om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om natten. Vi var
vitne til deres avgjørelse.
(79) Vi gav Salomo å forstå
saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene
sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi!
(80) Og ham lærte Vi å lage
dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere
viser takknemlighet?
(81) Og stormvinden for Salomo! Den
blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til
alt!
(82) Og også sataner, som dykket
etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem!
(83) Og Job, da han anropte sin Herre:
«Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»
(84) Så bønnhørte Vi
ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre
nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning
til dem som tjener Oss.
(85) Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var
alle standhaftige i tålmod,
(86) Vi førte dem inn i Vår
nåde. De var visselig rettferdige.
(87) Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi
aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen
annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»
(88) Så bønnhørte Vi
ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende.
(89) Og Sakarias, da han anropte Herren:
«Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»
(90) Så bønnhørte Vi
ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode
gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke
overfor Oss.
(91) Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så
innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes
sønn til et tegn for all verden.
(92) «Dette er deres trossamfunn. Ett
samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!»
(93) Men de har splittet opp dette
anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake!
(94) Men den som lever rettskaffent, og
tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for
ham.
(95) Det hviler et bånd på en
by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake,
(96) før det åpnes for Gog og
Magog, og de strømmer ned fra alle høyder,
(97) og det sanne løfte kommer
nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette
overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»
(98) «Dere og det dere tjente fremfor Gud,
skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.»
(99) Om disse var virkelige guder, ville de
ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen.
(100) Der skal det bli sukk og stønn,
men ingenting hører de der til trøst.
(101) Men de som Vi allerede har gitt det
beste, holdes fjernt fra dette.
(102) De hører ikke en lyd derifra,
og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte.
(103) Den store skrekk skal ikke plage dem, og
englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»
(104) Den dag ruller Vi opp himmelen som man
ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første
skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som
påligger Oss. Dette vil Vi gjøre.
(105) Og Vi har skrevet ned i salmene, etter
formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»
(106) Dette er et budskap til folk som
tjener Gud.
(107) Vi har sendt deg som en
nådesbevisning til all verden.
(108) Si: «Det er åpenbart meg at
deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?»
(109) Men om de vender seg bort, så
si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere
er stilt i utsikt er nært eller fjernt.
(110) Men Han kjenner det som sies
åpent, og det dere skjuler.
(111) Jeg vet ikke, kanskje er det en
prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»
(112) Han la til: «Min Herre, døm
etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må
søkes mot det dere påstår.
Al-Hajj
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes
navn
(1) Dere mennesker, frykt Herren! Timens
jordskjelv er en svær sak!
(2) Den dag dere opplever det, vil ammende
kvinner glemme sitt barn, og de svangre vil abortere. Og man vil anse
menneskene for drukne, men de er ikke det. Men Guds straff er hard.
(3) Blant menneskene er slike som strides
om Gud, uten at de noe vet, og som følger enhver oppsetsig satan,
(4) for hvem det er bestemt at den som
slutter seg til ham, ham vil han føre vill, og lede ham til Ildens
straff.
(5) Dere mennesker, om dere er i tvil om
oppstandelsen, sannelig, Vi skapte dere av jord, så av en
sæddråpe, så av en kime, så et foster, fullbåret
eller ikke fullbåret, så Vi kan gjøre det klart for dere. Vi
lar forbli i mors liv det Vi bestemmer for en fastsatt tid. Så lar Vi
dere komme ut som et lite barn, for deretter å nå moden alder. Noen
rives bort, og noen holdes tilbake til den ynkeligste alderdom, så han
ingenting mer vet av det han før visste. Og du ser jorden ligge i dvale.
Men så, når Vi sender regn på den, da kommer den i bevegelse,
sveller opp og lar allslags herlige planter vokste frem.
(6) Alt dette, fordi Gud er den Sanne, Han
gir de døde liv. Han evner alle ting.
(7) Timen vil komme, hvorom ingen tvil
hersker, og Gud vil gjenoppvekke alle som er i gravene.
(8) Blant menneskene er slike som strides
om Gud, uten at de noe vet, uten ledelse og uten en Bok som opplyser,
(9) idet de vender ryggen til den for
å lede vekk fra Guds vei. Dem venter skam i denne verden, og på
oppstandelsens dag vil Vi la dem smake Ildens straff.
(10) «Dette er for dine gjerninger, som du
har sendt i forveien til regnskapet, og fordi Gud aldri gjør urett mot
Sine tjenere.»
(11) Blant folk finnes også slike som
tjener Gud, men er på grensen. Om noe godt overgår ham, faller han
til ro med det. Men om en prøvelse rammer ham, snur han straks tvert om.
Han taper denne verden og den hinsidige. Dette, det er det åpenbare tap!
(12) Istedenfor Gud, påkaller han noe
som verken
(13) Den han påkaller, er
nærmere til å skade ham enn å være ham til nytte. En
dårlig skytsherre, og en dårlig følgesvenn!
(14) Gud vil føre dem som tror og
lever rettskaffent inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Gud gjør
det Han vil.
(15) Den som tror at Gud ikke vil hjelpe
ham verken i jordelivet eller i det hinsidige, la ham strekke seg som om han
klatret i et tau mot himmelen, og så kutte det av. La ham så se om
ikke hans kunstgrep gjør det av med det som ergrer ham.
(16) Slik har Vi åpenbart Koranen som
klare ord. For Gud leder dem Han vil.
(17) Mellom de troende muslimene,
jødene, sabeerne, de kristne, zoroastrierne og avgudsdyrkerne vil Gud
treffe avgjørelse på oppstandelsens dag. Gud er vitne til alt.
(18) Du har vel sett hvordan alt i himlene
og på jord, sol og måne, stjerner og fjell, trær og dyr, og
mange mennesker, bøyer seg i ærefrykt for Gud. Men mange rammes av
straffen. Og den Gud fornedrer,
(19) Dette er de to parter som strides om
sin Herre: De som er vantro får tilskåret klær av ild, og det
tømmes kokende vann over hodet på dem,
(20) slik at alt som finnes i deres indre,
og deres hud, smelter.
(21) Og det venter dem klubber av jern!
(22) Hver gang de i sin nød vil komme
seg ut derfra, drives de tilbake: «Smak nå helvetesbrannens straff!»
(23) Men Gud vil føre dem som tror
og lever rettskaffent inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der vil de
bli prydet med gullarmbånd og perler, og klær av silke.
(24) Og de leder til den gode tale, ledes
til den Prisverdiges vei.
(25) Men de som er vantro, og holder andre
borte fra Guds vei og fra den hellige moské, som Vi har grunnlagt for alle
mennesker på like fot, både dem som bor derved og dem som bor
utenfor, den som vil profanere den med urett, ham vil Vi la smake en smertelig
straff!
(26) Da vi bosatte Abraham ved Husets
plass: «Sett intet ved min side! Hold Mitt hus rent for dem som vandrer rundt
det, som står der, som bøyer seg og faller ned i ærefrykt!»
(27) Kall menneskene til pilegrimsreisen,
og de vil komme til deg til fots og på magre kameler fra alle dype pass,
(28) for å overvære det som er
godt for dem, og å påkalle Guds navn på bestemte dager over
offerkveget, som Han har gitt dem. Spis derav, og bespis de ulykkelige fattige.
(29) La dem så utføre
personlig pleie igjen, ofre det de er pålagt og vandre rundt det gamle
Hus.
(30) Slik er det. Om noen holder Guds
hellige ting i ære, så er dette godt for ham for Herrens
åsyn. Kveget er tillatt mat for dere, unntatt det som er meddelt dere.
Hold dere unna avgudsstyggedommen! Hold dere unna falsk tale!
(31) Så dere søker Gud i
oppriktighet, og ikke gir Ham medguder. Den som gir Gud medguder, han er som om
han falt fra himmelen, og fuglene snapper ham opp, eller vinden feier ham bort
til et fjernt sted.
(32) Slik er det. Om noen holder Guds
kultsymboler i ære, så er dette hjertets gudsfrykt.
(33) Kveget er til nytte for dere for en
viss tid. Så er dets offerplass ved det gamle Hus,
(34) For hvert folk har vi innstiftet en
ritus, at de ved slakting skal påkalle Guds navn over det kveg som Gud
har gitt dem. Deres Gud er én Gud, så gi dere over til Ham. Bring det
gode budskap til de ydmyke,
(35) hvis hjerter bever når Guds navn
nevnes, og som bærer i tålmod det som rammer dem, som forretter
bønnen og gir gaver av det Vi har gitt dem.
(36) Offerdyrene har Vi innstiftet for dere
blant Guds kultsymboler. I dem ligger et gode for dere. Så påkall
Guds navn over dem, når de står oppstilt i rekker. Når de er
ferdig slaktet, så spis av dem, og bespis dem som ber, og dem som blygt
holder seg tilbake. Vi har stilt dem til deres disposisjon, så dere
må vise takknemlighet.
(37) Deres kjøtt når ikke Gud,
heller ikke deres blod, men deres fromhet når Ham. Han har stilt dem til
deres disposisjon, så dere må prise Gud for at han har gitt dere
ledelse. Bring det glade budskap til dem som handler vel!
(38) Gud beskytter de troende. Gud liker
ikke utakknemlige bedragere.
(39) De som bekjempes har kamptillatelse,
fordi de har lidt urett. Gud evner fullt ut å gi dem hjelp
(40) som uforskyldt er drevet bort fra sine
hjem bare fordi de sier: «Vår herre er Gud.» Om Gud ikke hadde holdt folk
i sjakk, noen av dem ved hjelp av andre, så ville klostre og kirker,
bedehus og moskeer, hvor Guds navn stadig påkalles, vært
ødelagt. Gud vil hjelpe dem som hjelper Ham, og Gud er sterk og mektig,
(41) dem, som hvis Vi gir dem fotfeste
på jorden, forretter bønnen, betaler det rituelle bidrag,
påbyr det rette og forbyr det urette. Gud tilhører alle tings
endelige utgang.
(42) Om de kaller deg for løgner,
så har før dem Noas folk, Ad og Thamod,
(43) Abrahams folk og Lots folk
(44) og folket i Midian ropt løgn.
Også Moses ble kalt løgner. Så gav Jeg de vantro en frist,
men så tok Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min refselse!
(45) Hvor mang en by har Vi ikke
tilintetgjort i dens synd, så de ligger i ruiner? Hvor mange forlatte
brønner, hvor mange stolte slott?
(46) Har de ikke reist omkring på
jorden? Har de ikke fått hjerter som de kan fatte med, og ører som
de kan høre med? Det er ikke deres øyne som er blinde, men
hjertene i deres bryst er blinde.
(47) De ber deg skynde på med
straffen. Gud bryter ikke Sitt løfte! Men en dag for Herren er som tusen
år etter deres regning.
(48) Hvor mang en by har Jeg ikke gitt
frist i dens synd, men så tok Jeg den fatt! Hos Meg er reisens mål.
(49) Si: «Dere mennesker, jeg er bare en
klar advarer for dere.»
(50) De som tror, og lever rettskaffent,
har tilgivelse og verdig omsorg i vente.
(51) Men de som strever mot Vårt ord
for å svekke det, de skal bli Ildens folk.
(52) Vi har aldri sendt et sendebud eller
en profet før din tid, uten at når han ønsket noe, så
blandet Satan seg opp i hans ønske. Men så visker Gud ut Satans
innblanding. Etter det fastlegger Gud sitt ord, Gud vet, og er vis,
(53) slik at Han kan gjøre Satans
innblanding til en prøvelse for dem som har sykdom i sine hjerter, og
dem hvis hjerter er forherdet, de urettferdige er kommet langt i sitt avvik,
(54) og for at de som er gitt kunnskapen,
skal vite at det er sannheten fra Herren, slik at de tror på den, og
deres hjerter bøyer seg for Ham. Gud leder dem som tror til rett vei.
(55) Men de vantro vil ikke opphøre
å tvile på dette, inntil timen kommer plutselig over dem, eller en uhellsvanger
dags straffedom.
(56) På denne dag tilhører
herredømmet Gud alene. Han vil dømme mellom menneskene. De som
tror, og lever rettskaffent, vil gå til lykksalighetens haver!
(57) Men de som er vantro og forkaster
Vårt ord, dem venter en ydmykende straff.
(58) De som utvandret for Guds sak, og
så ble drept, eller døde, dem vil Gud gi vakker omsorg. Gud er den
beste forsørger.
(59) Han vil føre dem inn en inngang
som de vil være tilfreds med. Gud vet, er mild.
(60) Slik er det. Den som gir igjen det samme
som er overgått ham, og på nytt utsettes for vold, ham vil Gud
hjelpe. Gud bærer over, er tilgivende.
(61) Dette fordi Gud lar natt bli til dag,
og dag bli til natt, at Gud hører, og ser.
(62) Dette fordi Gud er den Sanne, og det
de påkaller utenom Ham er verdiløs intethet, fordi Gud er den
Opphøyde, den Store.
(63) Du har vel sett at Gud sender vann fra
oven og jorden grønnes? Gud kjenner alle detaljer, er vel underrettet.
(64) Ham tilhører alt i himlene og
på jord. Gud er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.
(65) Du har vel sett at Gud har latt dere
disponere alt som er på jorden, og skipet som pløyer havet ved
Hans bud, at Han holder tilbake himmelen så den ikke faller ned på
jorden, med mindre Han tillater det? Gud er velvillig, nåderik mot
menneskene.
(66) Han er det, som har gitt dere livet.
Så vil Han la dere dø, og derpå vil Han gi dere liv.
Mennesket er sannelig utakknemlig!
(67) For hvert trossamfunn har Vi
innstiftet en ritus som de følger. La dem ikke strides med deg om dette.
Kall du til Herren. Du har funnet rett ledelse.
(68) Men om de strides med deg, så
svar: «Gud vet godt hva dere gjør!
(69) Gud vil felle dom mellom dere på
oppstandelsens dag om det dere var uenige om.»
(70) Du vet vel at Gud kjenner til alt som
er i himmel og på jord? Dette står i en Bok. Dette er lett for Gud.
(71) De tilber utenom Gud noe Han ikke har
sendt noen autorisasjon for, noe som de ikke vet noe om. De urettferdige har
ingen hjelper.
(72) Og når Vårt ord tydelig og
klart resiteres for dem, ser du motviljen i ansiktene til de vantro, og de er
på nippet til å anfalle dem som resiterer Vårt ord. Si: «Skal
jeg fortelle dere om noe som er enda verre? Det er Ilden, som Gud har stilt de
vantro i utsikt!» En sørgelig skjebne!
(73) Dere mennesker, det er gjort en
lignelse, så lytt til! De, som dere påkaller utenom Gud, kan aldri
skape en flue, om de så slo seg sammen om å gjøre det! Om en
flue snappet bort noe fra dem, kan de ikke redde det fra den! Skrøpelig
er de påkallende, og det påkalte!
(74) De verdsetter ikke Gud med Hans rette
verdi! Gud er sterk, mektig.
(75) Gud utvelger sendebud blant englene og
blant menneskene. Gud hører, og ser.
(76) Han kjenner til hva som er foran dem
og etter dem. Alle ting bringes tilbake til Gud.
(77) Dere som tror, bøy dere og fall
ned i bønn. Tjen Herren, og gjør det som godt er, så det
må gå dere godt.
(78) Gjør innsats for Guds sak, slik
Han har krav på! Han har utvalgt dere, og har ikke pålagt dere noe
trykkende i deres religion, deres far Abrahams lære. Han har kalt dere
muslimer tidligere, og i denne Koran, så Sendebudet kan bære
vitnesbyrd overfor dere, og dere overfor menneskene. Forrett bønnen, gi
det rituelle bidrag og hold dere fast til Gud. Han er deres skytsherre. Og
hvilken fortreffelig beskytter! Hvilken fortreffelig hjelper!